Vurderer du å starte en komposthaug? Vi gir deg fordeler, muligheter og betingelser for å kompostere ditt eget avfall.
Komposthaug - er det en hane som galer? Og i så fall, hvorfor? Kompostering kombinerer ulike fordeler, men det innebærer selvfølgelig også mer arbeid enn å kaste det i den organiske avfallsdunken. For å hjelpe deg med å veie fordeler og ulemper, sammenligner denne artikkelen fordelene og arbeidsmengden.
Mange hobbygartnere sverger til det, andre er ikke sikre på om arbeidet er verdt det. Nedenfor oppsummerer vi fordelene med en komposthaug for deg.
Fordeler med en komposthaug
En råtnende komposthaug virker ikke som en veldig edel prestasjon av menneskelig sivilisasjon ved første øyekast. Så hvorfor har konseptet med den stygge haugen slått an?
En komposthaug imponerer imidlertid med noen gode argumenter, som vi gjerne vil presentere for deg her.
- En komposthaug plukker opp avfall som ellers ville havnet i den organiske eller generelle avfallsbeholderen, noe som gjør søppelstørrelsene mindre.
- Når en komposthaug trenger tømming, får du i samme åndedrag verdifull gjødsel som enhver kjenner slikker fingrene for.
- Hageavfall som gress, løv eller vedrester, stauder, plen- og hekkklipp kan deponeres direkte på stedet.
- Bruken av kompost varierer - avhengig av type kompost - fra å påføre den som et gjødslings- og beskyttende dekkelag til å bruke det som et effektivt jordforbedringsmiddel og til og med blande din egen pottejord.
- Å bygge eller kjøpe egen komposter betyr vanligvis lite innsats, det samme gjelder forberedelse og lagdeling med litt erfaring. Selv med litt kunnskap kan knapt noe gå g alt.
- Tilstedeværelsen av en komposthaug tiltrekker seg ofte nyttige insekter, pattedyr og fugler som spiser skadedyr, løsner jorda og noen ganger er svært verneverdige og har behov for beskyttelse. For eksempel er hagesmusen en effektiv spiser av snegler og skadeinsekter, men iRødliste som sårbar.
Selg kompost
Selv om de fleste gartnere ikke kan få nok av sin måneder gamle kompost, skjer noen ganger det motsatte: Hvis noen kjører en slik haug bare for å minimere avfallskostnadene, men uten å bruke kompost til en hage, står han før eller siden foran en haug med velduftende gjødsel – og vet ikke hva jeg skal gjøre med den. Siden kvaliteten på komposten din på ingen måte er testet eller garantert, er det umulig og ulovlig å selge din egen kompost med fortjeneste.
Ingen klok anleggsgartner eller dyrker vil bruke penger på en kompost hvis sammensetning og næringsinnhold ikke er dokumentert og hvis effekt på jord og planter derfor er uforutsigbar. I stedet for å selge komposten din, kan du ganske enkelt velge ett av følgende alternativer:
- Gi bort kompost til venner, familie, bekjente og naboer eller legg ut en annonse og gi den videre til ukjente gartnere - dere kan sikkert avtale en passende godtgjørelse
- Lag et bed eller høybed, plant busker eller trær for å lagre den store mengden kompost i din egen hage til rett øyeblikk og på lang sikt
- Deponer komposten på gjenvinningssentralen - opp til et visst volum, dette er til og med gratis på mange grønne avfallsstasjoner
Visst finnes det andre måter å levere komposten din på: kanskje den lokale kolonihageforeningen blir glad eller kommunen vil pynte et bed rundt et monument og trenger god jord - hvis du går gjennom verden med åpen ører, det vil du tro sannsynligvis noen som vil takke deg for den ettertraktede komposten.
Hvordan fungerer en komposthaug?
I komposten dekomponeres strukturen til grønt- og bioavfallet ditt av tusenvis på tusenvis av mikroorganismer - forutsatt at forholdene tillater det - for deretter å kunne kombineres til nye molekyler, humusmolekylene - eller "humussyrer". Ser vi nærmere på det, spiser og fordøyer de involverte skapningene – insekter, ormer, nematoder, midd, snegler, sopp og bakterier – karbohydrat- og næringsrike arv.
Dubrukes til å generere energi, akkurat som vi spiser en brødskive. Og akkurat som vi da må bære noe på toalettet og puste ut karbon fra karbohydratene i form av CO2 (karbondioksid), gjør de små komposthjelperne det samme: alle slags forskjellige typer skiller materialet i mer og mer fragmentert form til det bare er molekyler og atomer, og puster ut CO2. Deres vitale aktivitet genererer varme, som kan føre til at temperaturer på over 60 °C utvikles i isolerte hauger. Noe av sammenstillingen til nye biomolekyler skjer også i fordøyelsessystemet – for eksempel i meitemark. Men rent kjemiske prosesser fører også til aggregering av de molekylære byggesteinene. Sammensetningen deres gjør dem meget stabile mot fornyet nedbrytning av mikroorganismer og gir dem også kompostens spesielle egenskaper.
Tips: Vermikompostering i en ormefarm eller ormeboks bruker egenskapene til spesifikke ormearter til å produsere kompost veldig effektivt på de minste plassene. Andre grupper av mikroorganismer er også involvert. Siden ormeboksene står innendørs er det optimale temperaturer for kompostering hele året, slik at konsentrasjonen av jordorganismer per volum blir høyere enn i en vanlig komposthaug. Vermikompostering lar deg lage din egen kompost selv i en byleilighet.
Ferskkompost, ferdigkompost og moden kompost
Under gode forhold får man fersk kompost etter seks til åtte uker. På dette stadiet er det så næringsrikt som de innkommende råvarene tillater. Det betyr at en kompost laget av næringsfattig materiale selvsagt aldri er spesielt næringsrik. Som fersk kompost er den imidlertid på sitt maksimale i så måte - fra nå av går næringstilgjengeligheten nedover.
Tips: Stabiliteten mot mikrobiell nedbrytning øker med synkende næringsinnhold: det som er fattigere på næringsstoffer blir naturlig nok stadig mer "uinteressant" for mikroorganismene - fordi det er vanskeligere å utnytte dersom nitrogen mangler som drivkraft for forplantning. Dette kan også være en fordel ved spredning, fordi de jordforbedrende egenskapene til kompost bare varer dersom den ikke brytes ned igjen umiddelbart.
Etter fem til seks måneder får du en ferdig kompost, som består av omtrent like delernæringsrikt og næringsfattig, mer stabilt materiale.
Endelig, etter ett eller to år, snakker man om moden kompost, som knapt har noen effekt som plantegjødsel på grunn av mangel på næringsstoffer, men som kan øke jordens egenskaper ublu ved å forbli i bedet ditt som et stabilt jordforbedringsmiddel.
Leveforholdene til mikroorganismene som er involvert i komposthaugen
For at komposteringen skal gå så raskt som beskrevet ovenfor, må arbeidsskapningene ha det bra. De må kunne formere seg for å kunne konsumere og transformere i større mengder.
I det følgende har vi oppsummert i noen få nøkkelord hvilke forhold som fremmer aktiviteten din.
- Oksygen er selvfølgelig veldig viktig for luftpustende (aerobe) organismer. En haug som er for våt eller for komprimert vil kvele dem og drepe dem.
- Fuktighet er like avgjørende: I likhet med oss mennesker består de små hjelperne i stor grad av vann og kan derfor bare formere seg og overleve i nærvær av vann.
- Varme øker aktiviteten til mikroorganismer – opp til utrolig høye temperaturer på rundt 60 °C. Alt langt over det får dem imidlertid til å dø av varmedød.
- PH påvirker livsaktivitet og reproduksjon, til og med sammensetningen av organismer som lever i komposten. Blir det for surt, føler særlig sopp seg hjemme og formerer seg raskere. I et lett alkalisk område gjelder dette for bakterier. Typen kompost som produseres endres også med den rådende pH-verdien: hvis den svinger til det ene eller det andre, produseres humusmolekyler med mindre verdifulle egenskaper eller råtningen avtar tot alt sett.
- Nedbrytningshastigheten påvirkes av næringsinnholdet. Spesielt mikroorganismer trenger mye nitrogen for å være aktive og for å kunne formere seg. Næringsrik kompost er derfor gunstig, næringsfattig kompost er en hindring for deres aktivitet. Også i denne sammenhengen bør begge ytterpunktene unngås: for mye nitrogen fører til nedbrytning av de nydannede humusmolekylene, mens for lite nitrogen gjør at komposteringsprosessen stopper helt opp.
Til syvende og sist handler kompostering om å optimalisere alle disse forholdene slik at så mye som muligen stor mengde kompost av høy kvalitet produseres raskt. Tilførselen av oksygen sikres ved å bruke grovt, klumpete materiale, om nødvendig også ved å snu eller blande og gjennom luftsp alter på komposterne. Fuktigheten skal kontrolleres av plassering, dekke og eventuell vanning. Varmen kan også påvirkes av plasseringen og samtidig av hvilken type kompost som brukes: Enhver form for isolasjon – selvisolering, tildekking med halm eller løv, isolering i kompostvegger – bidrar til å holde temperaturen jevn og høy. For oppvarmingsformål er kompostere alltid mørke i fargen. pH-verdien bestemmes selvsagt av komposten som brukes. Hvis materialet er for surt – for eksempel fra myrbed eller bartrær – kan den aktuelle komposten støves med litt kalk. Det samme gjelder næringsinnholdet: Er komposten for næringsfattig, kan det kompenseres med enkel nitrogengjødsel – også med måte. Her kan du finne ut hvordan en komposter må være strukturert for å fremme kompostering godt.
Kompostering i kompostatoren: arbeidsmengde
Så hvor mye arbeid er det å kjøre en komposter? I det følgende har vi satt sammen en liten oversiktstabell for drift av en vanlig komposthaug, som kan gi deg en første oversikt.
| Aktivitet | Hvor ofte? |
|---|---|
| Samle inn organisk avfall | Daglig, som for organisk avfall/restavfall |
| Økologisk avfall og hageavfall på en slik måte at fint og grovt veksler; påfør kalk eller nitrogen om nødvendig; Evt. lagkompost for vaksinering | Ukentlig |
| Flytt kompost | Hvis lukt og forråtnelse utvikler seg etter behov, ellers en eller to ganger i året |
| Fjerning av fersk kompost mulig, sikting av fersk kompost, omorganisering | Hver 4. til 6. uke under optimale forhold |
| Ferdig fjerning av kompost mulig, siling av ferdig kompost, omorganisering | Hver 5. til 6. måned under optimale forhold |
| Fjerning av moden kompost mulig, omorganisering | Hvert 1. til 2. år |
Når du bruker hurtig- eller termokompostere, er det ikke nødvendig å omorganisere, så utfyllingen av lagene må gjøres veldig nøye. Fjerning skjer også her gjennom en klaff i bunnen av komposteren, slik at det gjenværende kompostmaterialet bare glir ned ovenfra og ikke må stables på nytt. Med rullekompostere er begge utelattoverføringen samt skift. På grunn av den konstante blandingen er det imidlertid ikke mulig å fjerne individuelle kompoststadier. Hvis du bruker en ormeboks, bør du også være oppmerksom på en luftig lagdeling. Vermikompost kan fjernes etter seks til ni måneder. Emnet for "ormeboksen" er også svært komplekst og er forklart mer detaljert i denne spesialartikkelen.
Som du kan se, avhenger måten du komposterer på og arbeidsmengden til syvende og sist av hvilken komposter du bruker. Igjen, valget av det samme bør passe dine behov. Sjekk ut denne artikkelen for tips om hvordan du velger den mest passende komposteren for dine behov.