Akkurat som navnet deres, er ville roser ekstremt robuste og forvirrende med sin fantastiske duft. Vi introduserer deg for de 20 vakreste artene av ville roser.
Slekten roser (Rosa) kan se tilbake på en lang avlshistorie, som mange forskjellige varianter har oppstått fra. Opprinnelsen til denne suksesshistorien var de fantastisk velduftende, men ekstremt stikkende ville rosene som vokser i mange deler av verden. Som med andre roseplanter (Rosaceae) - for eksempel eple (Malus x domestica), kirsebær (Prunus avium& Prunus cerasus) eller mispel (Mespilus germanica) - den opprinnelige femdelte blomsten til villrosen kan sees veldig godt. Næringsrike nyper vil senere utvikle seg fra disse. Derfor er ville roser ekstremt populære ikke bare blant gartnere, men også blant insekter og fugler. Den lave vedlikeholdsinnsatsen og høye sykdomsresistensen taler også for å plante en villrose i hagen. De lite krevende, spreke plantene egner seg også til å stabilisere skråninger og voller, samt til å plante vindfang eller fuglehekk. Halvdobbelte og doble rosesorter er derimot ofte ikke lenger fruktbare og kan ofte ikke overbevise med sin robusthet.
Ville roser kommer i mange forskjellige farger og former - det er ikke så lett å bestemme seg for én art. I den følgende listen gir vi en oversikt over de 20 mest kjente og vakreste villroseartene og deres egenskaper.
Ash Rose (Rosa blanda)
Denne storblomstrede, rosa-røde villrosen kommer fra det østlige Nord-Amerika og har nesten ingen torner. Den blir ca 300 cm høy og like bred i alderdommen. Blomstringsperioden til blomstene, som er opptil 6 cm store, strekker seg fra juni til juli. Askerosen foretrekker fuktige, solrike og steinrike steder med en nøytral til sterkt alkalisk pH.
Dog Rose (Rosa canina)
Hunderosen er en innfødt villrose med skålede, hvit-rosa blomsterBlomster og lett duft som danner skarlagenroser om høsten. Den hardføre, varme- og tørketolerante hunderosen blomstrer fra slutten av mai til juli. Den har en oppreist vekst på opptil 300 cm med buede, overhengende, sterkt stikkende skudd. Hunderosen er lite krevende med tanke på plassering, den vokser kun dårlig på vannmettet jord. Den trives også godt på næringsfattig og tørr jord med en lett sur til alkalisk pH-verdi. Imidlertid foretrekkes godt drenerte, tørre til friske og dype, humusrike steder.
Meadow Rose/ Sand Rose (Rosa carolina)
Engrosen kalles også Carolina-rosen fordi den kommer fra det østlige Nord-Amerika. Den lille villrosen er bare 100 cm høy og viser tynne, rette pigger på de oppreiste skuddene. De rosa blomstene blomstrer fra juli til august. Den viser oransjerødt til gult løvverk om høsten og danner mange løpere, som er ideelle for stabilisering av voller. Den optimale plasseringen for engrosen er moderat tørr til fuktig med en sterkt sur til nøytral pH-verdi.
Wedge-Leaf Rose (Rosa elliptica)
Rosa elliptica er hjemmehørende i Sentral-Europa og forekommer ved foten av Alpene. Nært beslektet med Rosa rubiginosa, deler kilebladrosen også epleduften til bladene. De lyserosa blomstene til villrosen danner langstrakte hofter om høsten - etter blomstringsperioden fra juni til juli. Den stikkende kilebladrosen blir opptil 200 cm høy og foretrekker solrike, steinete og kalkrike steder.
Eddikrose (Rosa gallica)
Eddikrosen eller apotekerrosen er hjemme i løvskoger og tørre enger i Sentral- og Sør-Europa. Det er en gammel nytteplante fra romertiden – av eddikrosen ble det laget eddik, rosevann eller oljer. Den rosa villrosen som blomstrer fra juni til juli har en sterk duft. Den vokser buskete oppreist med overhengende skudd opp til 120 cm høye. Eddikrosen elsker humusrik, godt drenert jord, tåler skygge og har god bladhelse. Den egner seg også for planting i kar.
Hechtrose (Rosa glauca)
Denne innfødte villrosen er også kjent somKjent som den rødbladede rosen, har den koppformede, lys rosa til lilla blomster fra juni og senere et tungt lass med frukt. Bladverket til den buskete, oppreiste rosen skimrer blåaktig om sommeren. Den når høyder på 150 til 250 cm, er robust og lettstelt. Rosa glauca foretrekker godt drenert, tørr til moderat fuktig jord. Gjedderosen er en lokal villrose uten løpere.
Chinese Gold Rose (Rosa hugonis)
Den kinesiske gullrosen er en av de sjeldne gule villrosene. Den kommer fra Kina og blomstrer allerede i mai. Sorte og røde nyper pryder planten om høsten. Den vokser bredt busket, overhengende og når veksthøyder på opptil 200 cm. Den kinesiske gullrosen elsker dyp, næringsrik, moderat tørr til fuktig jord. På grunn av sin opprinnelse er den bare delvis hardfør og trenger beskyttelse i kalde vintre.
Cinnamon Rose (Rosa majalis)
Kanelrosen er en hjemmehørende villroseart med kanelfargede, stikkende skudd og en veksthøyde på opptil 150 cm. Fra mai til juni danner den lett duftende, mørkerosa blomster og senere store, sfæriske nyper. Kanelrosen trives i frisk til våt jord med høy næringstilgang og er ekstremt hardfør.
Småblomstret rose (Rosa micrantha)
Småblomsterrosen er en sjelden, innfødt klatrevillrose med små, lyserosa til hvitaktige blomster og en spesiell duft. Om høsten vises sfæriske til ovale, dyprøde frukter. Villrosen vokser tett buskete og oppreist med overhengende skudd. Den blir opptil 350 cm høy, er lite krevende, hardfør og også egnet for magre og steinete steder.
Soft Rose (Rosa mollis)
Den myke rosen er utbredt i Sentral-Europa og Lilleasia. Fra juni til juli har Soft Rose 5 cm store, myke rosa blomster. De myke, hårete, unge bladene gir den ville buskrosen navnet, som er 100 til 150 cm høy og har tynne, rette torner. Soft Rose er ikke krevende for jord, men gjør seg best på et solrikt sted.
Mandarin Rose (Pinkmoyesii)
Denne rødblomstrende villrosen kalles også rød tuftet rose og er av kinesisk opprinnelse. Den inspirerer med sine mange blodrøde blomster og iøynefallende støvbærere. Blomstringen begynner i juni, flaskeformede hofter dannes om høsten. Den hardføre mandarinrosen er preget av sin vidstrakte vekst og høyde på opptil 200 cm. Den vokser best på solrike til delvis skyggefulle steder med godt drenert og næringsrik jord.
Tufted Rose (Rosa multiflora)
The Tufted Rose er en hardfør, hvit villrose som finnes i Japan, Korea og Kina med mange blomster i panikk. Den lukter sterkt av honning når den blomstrer mellom juni og juli og danner rikelig med ertestore nyper. Villrosen blir i gjennomsnitt opptil 300 cm høy. Den kan imidlertid klatre opp til 500 cm og danner bueformede, overhengende, slanke skudd med svake rygger eller uten noen forsterkning. Den tuftede rosen elsker godt drenert jord med en sur til nøytral pH. På kalkholdig jord viser imidlertid en jernmangel seg i form av gulning (klorose) av de unge bladene.
Shining Rose (Rosa nitida)
Denne rosearten er hjemmehørende i det østlige Nord-Amerika. Den blanke rosen er en lav villrose med en høyde på kun 80 cm og sterke stoloner. Den egner seg derfor meget godt til å feste voller. Det blanke, mørkegrønne løvet ga villrosen navnet. De små blomstene skinner knallrosa fra juni til juli. Den ideelle plasseringen for den blanke rosen er solrik, moderat tørr til fuktig, med en pH på sur til nøytral. Som med Rosa multiflora jernmangel klorose utvikles raskt på kalkholdig jord.
Alpine Dog Rose (Rosa pendulina)
Den lett velduftende villrosen er også kjent som den hengende fruktrosen og viser en kompakt vekst på opptil 200 cm i høyden med overhengende skudd som knapt har prikker. Dens insektvennlige blomster er en sterk lilla-rosa, senere utviklende flaskeformede, røde hofter. Den robuste villrosearten vokser også i større høyder, er robust, lite krevende med tanke på plassering og ekstremt hardfør. Noen varianter er allerede valgt fra denne arten, for eksempel 'Plena', 'Harstadt' eller 'Mount Everest'.
Dune Rose (Rosa pimpinellifolia)
Den hjemmehørende, hvitblomstrede villrosen blir opptil 100 cm høy og danner tornete, bustete skudd. De én centimeter store nypene er iøynefallende svartbrune i fargen. Dynerosen er en av de kraftigste villrosene som ikke kan ta skade av varme, tørke, frost eller konstant vind. Den lite krevende dynerosen elsker kalkrike lokaliteter med nøytral til sterkt alkalisk pH-verdi på tørr til frisk, og også næringsfattig jord.
Druerose (Rosa rubiginosa)
Den er også kjent som den skotske tøylerosen, men er også utbredt i hele Tyskland. Villrosen lager enkle, skålede blomster av lys karmosinrosa med mørk årring. Bladene lukter sterkt av eple og vin. Vinerosen viser en tett, oppreist vekst med lett overhengende skudd opp til en høyde på 350 cm. Skuddene er kraftig tornete, men rankerosen danner ingen løpere. Den skotske briar vokser best på nøytral til svært kalkrik og tørr jord.
Potetrose (Rosa rugosa)
Denne hardføre, robuste villrosen lager store, velduftende blomster. Det finnes forskjellige varianter av Rosa rugosa med lilla til rosa eller hvite blomster. Den blomstrer lenge, fra juni til oktober. Om høsten dannes det 2,5 cm store, flattoppede nyper med en epleaktig smak. Potetrosa blir stivt oppreist opp til 180 cm høy og danner løpere. Planten er lite krevende med tanke på plassering, trives til og med på næringsfattig sandjord. Bare pH-verdien bør vurderes, for hvis kalkinnholdet er for høyt vil det utvikles jernmangelklorose.
Rosehip Rose (Rosa sweginzowii)
Den praktfulle nyperosen er en gammel kinesisk villrose med enkle, mellomstore blomster i crimson til rosa som blomstrer fra juni. Spesielt slående er de langstrakte oransje nypene, som er opptil fem centimeter lange. Den kraftig tornede, robuste, praktfulle nyperosen har en buet, overhengende vekst på opptil 250 cm i høyden.Den foretrekker dyp, permeabel og næringsrik jord som aldri tørker helt ut.
Apple Rose (Rosa villosa)
En annen innfødt villrose er eplerosen. Det er en velduftende villrose med dyp rosa blomster og løvverk som lukter eple akkurat som Rosa rubiginosa. De 2,5 cm store, produktive nypene til eplerosen er blant de største av alle ville roser. De kan høstes lenge før den første frosten og bearbeides til smakfull syltetøy. Eplerosen foretrekker permeabel, steinete og næringsrik jord med høyt kalkinnhold. Den vokser også godt i halvskygge, noe som gjør den egnet for underplanting av høye busker og skogkanter.
Virginian Rose (Rosa virginiana)
Ofte forvekslet med Carolina-rosen, er den en distinkt art som er hjemmehørende i det østlige Nord-Amerika. De fem centimeter store rosa blomstene er velduftende og blomstrer i slutten av juli til august. Den frostharde Virginiarosen danner løpere og er ca 150 cm høy og bred. Den trives på alle moderat tørre til friske steder mellom sur og nøytral pH.
Etter blomstring danner ville roser frukt rik på vitaminer, nypene. I vår spesialartikkel om planting av nyperoser vil du finne ut alt om deres krav og pleietiltak.