Truffle anses som verdifullt og ekstremt populært. Her kan du finne ut hvordan du dyrker soppen selv i din egen hage.
Trøflene eller trøffelen – betegnelsen på trøffelsoppen regnes som feminin eller maskulin – er såk alte mykorrhizasopper. Både nettverket deres av hyfer, mycelet, som de tilføres gjennom, og fruktlegemene som er typiske for sopp, danner trøflene under jorden. Trøffelen blir imidlertid først en mykorrhizasopp når den går inn i en symbiose med røttene til andre planter, som for det meste er løvtrær. Trøffelen forsyner planten med næring og vann, slik det er vanlig for en mykorrhizasopp. Til gjengjeld blir soppen som lever under jorden tilført sukkerholdige og energirike produkter fra treets fotosyntese.
Søker med trøffelgriser og trøffelhunder
Trøfler var allerede veldig populært i tidligere tider, slik at på grunn av uholdte avlinger, gjør de relativt lave avlingene i dag soppen til en ettertraktet og kostbar delikatesse. Ved høsting av edle goder søker mennesket hjelp fra dyreneser. Trøffelgrisen er sikkert kjent, men den har i mellomtiden blitt foreldet og er erstattet av trøffelhunder. Disse er smidigere, lettere å trene og gjør mindre skade på soppen enn den altetende trøffelgrisen.
Ikke alt som vokser under jorden er trøffel
I tillegg til ekte trøfler, brukes begrepet også om annen sopp som ikke engang er nært beslektet med delikatessen som vokser i symbiose under jorden. Selv sopp som lever over bakken og er mer planteparasitter enn som lever i symbiose kan smykke seg med kallenavnet «trøffel». Slekten Tuber - de ekte trøflene - inkluderer andre arter, hvorav mange er viktige på kjøkkenet.
Druk trøfler selv
Det er romantisk å forestille seg at de fine nesene til hunder eller griser sporer opp trøflene i bølgete og ensomme løvskoger, som senere foredler pastaen til en deilig opplevelse. Men virkeligheten ser annerledes ut. Den mammut delen avTrøfler, som finner veien inn i det elegante kjøkkenet, dyrkes nå spesielt i trøffelplantasjer. Samtidig øker trøffeldyrkingen i Tyskland raskt. Naturlig forekommende trøfler er også beskyttet og underlagt strenge regler for høstingsvolum. Men trøflene kan også tas med inn i hjemmehagen. Den enkleste måten å gjøre dette på er gjennom trær som har blitt inokulert med sporene som trøffelen bruker for å reprodusere. Det er noen få faktorer å vurdere i trøffeldyrking som avgjør om man skal høste eller ikke.
Trøffeltype
Ikke alle typer trøfler trives under alle forhold. Derfor bør man velge etter geografisk plassering og klimatiske forhold. Burgundtrøffelen (Tuber aestivum var. uncinatum) har vist seg mange steder i tyskspråklig språk. land. Den kommer godt overens med ulike stedsforhold som finnes her i landet og kan inngå i en symbiose med de innfødte treslagene.
Beliggenhet og klima
Plassforholdene må selvsagt tilpasses preferansene til treet som plantes. Vannfylling bør som vanlig unngås ved dyrking av trøfler. En viktig parameter ser ut til å være pH i undergrunnen. En nøytral til lett alkalisk jord med en pH rundt 7 til 8 er optimal. Siden bartrær forsurer jorda raskt, finnes trøfler sjelden i nærheten av dem.
Klimaet på våre tempererte breddegrader er godt egnet for ulike typer trøffel. Lett frost fremmer modningen av fruktlegemene til de underjordiske jordbeboerne. Imidlertid kan vedvarende tosifrede minustemperaturer føre til permanent frossen jord og tap av trøffelhøsten.
Forplantning og planting av trøfler
Som vanlig for sopp formerer trøffelen seg også via sporer. Fordi ekte trøfler tilhører Ascomycota-familien (Ascomycota), kan de produsere disse sporene for seksuell eller aseksuell reproduksjon. Røttene til trærne som soppen inngår i en symbiose med, blir så inokulert med sporene til den respektive trøffelsorten. Dette gjøres i spesielle gårder på unge trær dyrket i containere. Disse selges til slutt som vaksinerte varer og plantes ut. Hvilke trær som velges for inokulering med trøffelens sporer avhenger av treets egnethet som trøffelvert. Dette gjøres basert på varigheten frem til den førsteTrøffelutbytte og avlingsmengde. Følgende treslag har vist seg å være spesielt gode verter for burgundertrøffelen, som fortrinnsvis dyrkes her i landet:
- Hasselnøtt (Corylus colurna)
- Beech (Fagus sylvatica)
- Oak (Quercus robur)
Ved planting må det tas hensyn til plassen som trærne krever. En avstand på fem meter i alle retninger vil sørge for at treet har den plassen det trenger i flere tiår fremover. Høst eller tidlig vår før de spirer har vist seg å være den beste tiden å plante trær på. Etter planting i din egen hage bør en vanningsring stå rundt stammen på treet og treet bør vannes direkte.
Vedlikehold
Ingen omfattende pleie er nødvendig for å opprettholde optimale forhold for trøflene. Hvis det er skapt gode startforhold (pH-verdi og lufting av jorda), er det kun vegetasjonen under trøffeltreet som må holdes i sjakk de første årene etter planting.
Høst ekte trøfler i din egen hage
Hvis vertstreets røtter er blitt inokulert med trøffelsporene, danner de først et fint nettverk av hyfer, det såk alte myceliet. Det kan fort gå fem år før de første ettertraktede fruktkroppene danner seg under jorden, som bør finne veien inn på tallerkenen som en delikatesse. Det bør imidlertid ikke ta mer enn ti år før de første trøflene kan høstes.
Trøffelhøsten er rundt høsten og vinteren og kan strekke seg fra juli til februar. I løpet av denne tiden blir de ettertraktede fruktlegemene til den verdifulle mykorrhiza-soppen gjentatte ganger reprodusert under jorden. Et viktig nøkkelord her er undergrunnen: Hvordan kan du se hvor trøflene har dannet seg på rotnettet til trærne? Det er tross alt ikke gunstig å grave opp hele hagen for å spore opp soppen. I tidligere tider brukte trøffeljegere trøffelgriser til dette formålet. I mellomtiden har disse blitt erstattet av trøffelhunder, som har en like fin nese, men som kan brukes mye mer skånsomt til jord, trær og trøfler til høsting. Alternativt kan du også spore soppen forsiktig opp for hånd i det øvre jordlaget. Kvantumsmessig kan det forventes en avling på opptil 1 kg når forholdene er optimale og treet alleredehar nådd en staselig størrelse.
Alba-trøffelen er forresten den dyreste maten i verden. Vi forklarer hvorfor prisen er så høy og andre fakta i vår spesialartikkel.