I mange EU-land (f.eks. i Tyskland) ble forordningen om harmonisering av frø sett kritisk på og til slutt avvist i hele EU.
Faktisk skrinlagt og erklært en fiasko, har EUs frøforordning vært av bordet siden 2014. Spørsmålet er imidlertid fortsatt åpent om EU planlegger nye lovendringer mot enhetlige og strengere sortsreguleringer. Siden det allerede var mangel på åpenhet med den første europeiske frøforskriften, kan en EU-frøforskrift 2.0 allerede være i arbeid.
Hva var EUs frøforordning?
I tillegg til de materielle målene, bør den nye frøforordningen fremfor alt sikre at kun EU-forordningen er juridisk gyldig i alle land i EU. Nasjonale lover ville blitt ugyldige og måtte vike for EU-krav. I hovedsak ville den nye forskriften betydd strengere registrering av sorter, noe som ville gitt mer byråkrati og dyrere sortsgodkjenninger.
Spesielt gamle varianter som ikke lenger er økonomisk viktige ville vært truet. Den obligatoriske registreringen av disse sortene ville rett og slett bli for dyr, og derfor var det en risiko for at mange sorter rett og slett ville forsvinne og bare noen få moderne sorter ble dyrket. I tillegg til utarmingen av sortsmangfoldet, var det også frykt for at store avlsselskaper som Monsanto eller Bayer kunne utvide sin monopolposisjon ytterligere. For små oppdrettere ville neppe vært i stand til å finansiere de nye hindringene i godkjenningen av sorter. Selv om det også burde være unntak for små oppdrettere og hobbygartnere, ble disse noen ganger formulert mer enn vagt.
Europeisk frøregulering har mislyktes foreløpig
Etter at forslaget til ny EU-frøforskrift ble publisert i mai 2013, regnet kritikken ned. I tillegg til mange miljøforeninger, politikere og andre frivillige organisasjoner, tok også mange bønder et oppgjør med den nye EU-dekkende forordningen. Kampanjen mot EUs frøforordning gjennomførtendelig frukt. I mars 2014 avviste Europaparlamentet klart EU-kommisjonens forslag med en stemme på 650 mot 15. Så forordningen er av bordet foreløpig og den gamle rettstilstanden forblir på plass.
I Tyskland, for eksempel, er markedsføring av nye sorter regulert av den tyske frøforordningen og frøtrafikkloven. Er disse lovene kanskje også overflødige og bør sortsgodkjenningene i det hele tatt kontrolleres? Vi synes det er helt riktig å teste nye varianter. For i tillegg til resistens, avling og bedre tilpasning til ekstreme klima, må også nye sorter være trygge. I en privat hage kan det fort skje at et dyrket gresskar og et prydgresskar krysser stier ubemerket. Den nyopprettede stammen kan da produsere det potensielt dødelige cucurbitacin igjen. Med en kommersielt dyrket stamme kan du være trygg på at dette giftstoffet ikke vil bli produsert.
Det gjenstår å se om de gamle lovene vil forbli på plass eller om EU-kommisjonen vil gjøre et nytt grep i nær fremtid. Uansett vil vi fortsette å følge temaet nøye og holde deg informert.