Grow Oregano: Sted & Prosedyre

Italiensk mat har gjort oregano kjent. Vi gir nyttige tips om hvordan du dyrker den i din egen hage.

Oregano (Origanum vulgare) tilhører en pizza som den knasende deigen. Myntefamilien (Lamiaceae) har sin opprinnelse i middelhavsregionen. Takket være dens mer eller mindre utpregede vinterhardhet, dyrkes den nå over hele verden som krydder. Allerede i middelalderen visste folk om dens antibakterielle og antikonvulsive helbredende krefter. Det ble også antatt at å bruke den som en røkelsesplante kunne holde ondskapen unna. Vi viser deg hva du må vurdere for å kunne bruke oregano fra din egen hage til neste middelhavskveld.

Å dyrke oregano – trinn for trinn:

1. Plassering: Som alle middelhavsurter, foretrekker oregano en mer gjennomtrengelig, næringsfattig jord. Vannlogging bør i alle fall unngås for å beskytte den flerårige planten fra å dø av rotsopp. Svært leirholdig eller leirholdig jord bør derfor løsnes med sand eller humus og klargjøres før oreganoen plantes. Dyrking i potte er også mulig, men til dette bør det brukes spesiell økologisk urte- og frøjord. Både i gryten og i sengen vil oreganoen takke deg hvis du velger en solrik og varm plassering for den.
2. Formering: Oregano kan selvsagt formeres ved såing. Frø er tilgjengelig i spesialbutikker. Hvis du bestemmer deg for å dyrke unge planter innendørs, kan du så fra februar. Frøene bør imidlertid ikke tas ut av posen direkte i åkerbedet før slutten av mai for å beskytte de møre frøplantene mot truende sen frost. Det bør bemerkes at oregano er en lett bakterie. Det er derfor uheldig om frøet er dekket med substrat for å beskytte det mot uttørking. Men ved såing i frøbrett kan det dekkes med en glassplate til de første cotyledonene dukker opp. Dette forhindrer at de svulmende lysspirende frøene tørker ut.

Vanning og gjødsling: Når det kommer til vannforsyning, drar oregano nytte av sin opprinnelse i varmere strøk. Selv lengre tørkeperioder trives den vanligvis uimponert når den dyrkes i bed. Derfor er ekstra vanning sjelden nødvendig. Men hvis oreganoen dyrkes i en potte, må den vannes daglig i varme, solfylte tider. Det bør derfor også tas hensyn til en passende størrelse på plantekassen. Dersom rotklumpen ikke har nok substratvolum, kan dette bety unødvendig tørkestress for middelhavskrydderet.
Oregano forventer heller ikke omfattende tilførsel av næringsstoffer. Ved dyrking i bed er det mer enn tilstrekkelig å innarbeide en primært organisk gjødsel med langtidseffekt, som vår Plantura organiske universalgjødsel. Hvis oreganoen dyrkes i potte, er det tilstrekkelig å gjødsle med vanning hver fjerde til sjette uke.

Vintering: Oregano er ikke helt hardfør. Avhengig av sorten tåler den temperaturer ned til -15 °C. Den mest robuste er den såk alte greske oreganoen (Origanum vulgare hirtum), en underart av vanlig oregano. Det er derfor lurt å dekke plantene med kvister, grangrener eller mulch som et sikkerhetstiltak på senhøsten for å beskytte dem mot frostskader.

Skjæring: Oregano kan med årene bli noe uformelig og bladløs i nedre del. Pizzaurten kan imidlertid kuttes raust ned uten problemer. Dette kan gjøres rett før spire tidlig på våren. Du kan imidlertid også kutte oreganoen sjenerøst tilbake til 10 til 15 cm over jordoverflaten om sommeren. Utklippet kan trygt brukes til krydder på kjøkkenet.

Høst: Enten plukkes bladene enkeltvis fra planten eller hele skudd kuttes av. Oreganoen bryr seg egentlig ikke om hvilken metode som er valgt. Det som er sikkert er at høsting oppmuntrer til forgrening og resulterer i en buskete plante. Innhøstingstidspunktet er viktigere. Aromaen av oregano er sterkest om sommeren rett før blomstring. Et ekstra løft i aromaintensiteten kan gis ved å sørge for å høste i morgentimene og ikke når det regner.

Oppbevaring: Oregano kan selvsagt brukes fersk. Men det er også lett mulig å utvide brukbarheten uten tap av smaksaromaer. I tillegg til lufttørking kan du også fryse bladene eller bløtlegge dem i olje. Som med hver metode besthvordan du går frem, les Oregano: Høst og oppbevar riktig.