merian overbeviser med sin karakteristiske smak og også som medisinsk urt. Men hva bør vurderes ved høsting og hvordan kan urten lagres?
Høst merian riktig
Som med alle urter, er de eteriske oljene den avgjørende faktoren for smaken av merian. Sammensetningen og innholdet i oljene avhenger på den ene siden av sorten, men på den andre siden kan de også påvirkes av innhøstingstidspunktet. Det mest aromatiske plantematerialet kan høstes rett før eller i begynnelsen av blomstringen. Blomsterdannelse koster planten mye energi, som da ikke lenger er tilgjengelig for produksjon av eteriske oljer. Dermed avtar innholdet av smaksstoffene med utviklingen av blomstene.
Urten høstes ved å kutte av hele skudd like over underlaget. Hvis noen få centimeter av skuddene står igjen med blader, fremmer dette ny vekst og forgrening av planten. Hvis du høster hele planten før blomstene utvikler seg, blir prydblomstringen av merian betydelig forsinket. Hvis du ikke vil klare deg uten blomsten, kan du også høste etter den. Dessverre mister du da intensiteten i smaken.
Lagre merian riktig
Brukerbarheten kan enkelt utvides slik at krydderet er tilgjengelig fra egen hage hele året.
- Tørr merian
I tillegg til å brukes nyhøstet, kan merian også tørkes. Tørker du hele skuddene på et tørt sted i to uker, går noe aroma tapt, men bladene, som deretter gnides og forsegles lufttett, kan brukes på kjøkkenet i flere år. - Frys merian
De nyhøstede merianbladene kan ganske enkelt fryses etter hakking. Tas ut av fryseren etter behov, merianen er tilgjengelig hele året som nyplukket fra hagen. - Pinse-merian
De friske spirene av merian kan syltes hele med olivenolje, for eksempel på flaske. Skuddene må fjernes helt fra olivenoljenvedlagt for å forhindre muggvekst. Olivenoljen absorberer dermed aromaene fra merianen og kan brukes til en smaksrik salatdressing eller til smakfull steking.
Kjenner du forskjellen mellom merian og oregano? Hvis ikke, så ser du hvordan du skiller de to relaterte urtene fra hverandre.