Å lage en vekstplan kan være komplisert, men det trenger ikke å være det. Her er den beste måten å planlegge grønnsakshagen din på.
Hvilke planter passer sammen, hvor mye plass trenger de og hvilken plassering er ideell for dyrking av grønnsaker? Alle som dyrker grønnsaker i hagen for første gang, blir konfrontert med ganske mange spørsmål. Det er derfor verdt å lage en dyrkingsplan på forhånd for å avklare alle spørsmål og holde styr på ting. Men også her blir spesielt nybegynnere i grønnsaksdyrking raskt overveldet. Det er ikke så komplisert som det først ser ut til. Vi viser hva du bør vurdere og hvordan du kan lage din egen dyrkingsplan steg for steg.
Å dyrke grønnsaker: riktig sted
Når du oppretter en ny grønnsakshage, er det første spørsmålet som blir stilt riktig plassering. Selv om du kan dyrke grønnsaker nesten hvor som helst med riktig valg av planter, gjør visse grunnleggende krav det mye enklere å jobbe i hagen. De fleste grønnsaksplanter foretrekker en løs, godt drenert og næringsrik jord i solrik posisjon. Du bør også inkludere nærheten til huset ditt eller i det minste til nærmeste vanntilkobling i planleggingen, for om sommeren kan det være en skikkelig belastning å slepe med seg fulle vannkummer.
Når du har funnet rett sted, skriv inn de grunnleggende dimensjonene i dyrkingsplanen din. Nå er det omtrent riktig størrelse på de enkelte bedene i hagen: En bredde på ca. 1,20 m har vist seg her, for på denne måten kan du enkelt nå grønnsaksplantene i midten fra begge sider. Hvis du foretrekker ganske bredere senger, bør du likevel dele dem i ca 1,20 m brede seksjoner med en liten sti mellom dem. På denne måten kan du enkelt nå alle planter uten å måtte gå inn i de enkelte radene. Tegn bedene på planen din og ikke glem andre detaljer, for eksempel en bredere sti for trillebåren eller et sted for et drivhus.
Vekstplanfor grønnsakshagen: de riktige plantene
Nå er det på tide å velge de riktige grønnsaksplantene. I utgangspunktet, dyrk det du liker å spise. En kjøkkenhage skal skjemme oss bort med delikatesser og det er verdt å dyrke grønnsaker som du liker – det ville vært synd om hagegrønnsakene havnet i søpla fordi ingen likte å spise dem. Av samme grunn bør du også vurdere hvor mange planter du vil plante av én art og sort, slik at du ikke har for mye overskudd.
Ellers er nybegynnervennlige og robuste planter ideelle, spesielt når du planlegger din første grønnsakshage: urter, salat, zucchini (Cucurbita pepo ssp. pepo convar.giromontiina), gresskar (Cucurbita maxima, C. moschata &C. pepo), reddik (Raphanus sativus var. sativus), bønner ( Phaseolus vulgaris) og purre (Alium ampeloprasum) tilgir lett en eller annen kulturfeil og er spesielt lette å ta vare på. Lag en liste over alle plantene du vil dyrke i år og tenk på hvor stort arealet du vil at plantene skal være. Planteavstanden til grønnsaksarter kan ikke generaliseres, fordi avhengig av vekst og bruk krever de forskjellige avstander. En kvadratmeter bør beregnes for en enkelt squashplante, mens for eksempel gulrøtter (Daucus carota subsp. sativus) bare skal være 25 - 30 cm vekk fra andre avlinger behov.
Tips: Å dyrke grønnsaker er spesielt enkelt med et spesielt dyrkingssett. Plantura grønnsaksdyrkingssett inneholder alt du trenger for å høste fem forskjellige fargerike grønnsaker.
Å dyrke grønnsaker: separate eller blandede avlinger?
La oss nå begynne å tilordne hver grønnsak til dens nøyaktige plass. Du må huske på at ikke alle planter kommer overens med naboene sine. Så hvilke grønnsaker kan du plante sammen? Ofte forstår ikke nært beslektede varianter som poteter (Solanum tuberosum) og tomater (Solanum lycopersicum) hverandre, fordi begge tilhører nattskyggefamilien (Solanaceae). ). På den ene siden konkurrerer de om næringsstoffer, på den andre siden er begge rammet av de samme sykdommene og kan overføre dem til hverandre. Derimot finnes det også en rekke typer grønnsaker som er forskjellige i veksttil og med støtte hverandre. Gulrøtter og løk (Allium cepa) er et utmerket eksempel på dette: mens gulrotflua (Psila rosae) ikke liker lukten av løk og foretrekker å gå opp Hvis du holder avstand, driver duftene fra gulrot bort løkflua (Delia antiqua) - på denne måten beskytter de hverandre mot de uelskede skadedyrene.
Men ikke bare gulrøtter og løk er en god duo: selleri (Apium graveolens) driver vekk kålskadedyr, dill (Anethum graveolens ) øker spiringen av mange planter og salat (Lactuca sativa var. capitata) og kålrabi (Brassica oleraceavar. gongylodes) holder hverandres skadedyr på avstand. Slike effekter er enda sterkere når plantene ikke bare står ved siden av hverandre, men deler bed. Såk alte blandingskulturer beskytter ikke bare mot sykdommer, men beskytter også jorda og krever mindre plass. Så tenk nå over hvilke planter som egner seg som naboer - på denne måten kan du bestemme hvilke planter som skal vokse hvor og legge inn disse kombinasjonene i den tegnede plantegningen til hagen din.
Vekstplan for grønnsakshage: planlegging
Mange hovedvekster krever en forkultur i den varme vinduskarmen lenge før det er varmt nok ute til å så grønnsakene. Vennligst ta hensyn til det faktum at spesielt varmekjære arter med lang vekstsesong, som tomater og meloner (Cucumis melo & Citrullus lanatus), kan plantes fra midten av februar må foretrekkes. Før- og etterkulturer kan plantes på nøyaktig tidspunkter når hovedavlingen ennå ikke kan plantes ut eller allerede er høstet. Spesielt hurtigvoksende grønnsaker som salat, reddiker eller spinat (Spinacia oleracea) er perfekt som før- eller etterkultur. Skriv deretter ned tidsperiodene som hver hovedavling tar fra såing til høsting og vurder om du kan så andre grønnsaker før eller etter. Tomater f.eks finner som regel først veien inn i grønnsakshagen etter ishelgenene fra midten av mai, så det er nok tid før da til å dyrke en runde reddiker – noen ganger er det til og med nok tid til to eller flere høstinger pga. den raske veksten av før- og postkulturene. Ettervekstene om høsten kan også ha grei avling, spesielt i milde årbringe. Kuldetolerante grønnsaker som vinterportulak (Claytonia), lammesalat (Valerianella locusta) og spinat er ideelle som høstens ettervekst og også gi vitaminer i vintermånedene og friskt grønt på kjøkkenet.
Men ikke bare hurtigvoksende foregående avlinger kan dele et bed med hovedvekster, noen ganger kan to hovedvekster dyrkes i samme år. En klassisk vekstskifte mellom to hovedvekster er for eksempel å bytte fra tidlige poteter til grønnkål (Brassica oleracea var. sabellica): Siden tidlig potetinnhøsting begynner i mai, grønnkålen får tid til å utvikle seg langt utover vinteren og bedet er fortsatt opptatt det meste av året. Hvis du også har etablert før- og etteravlingene, er det verdt å lage en egen tidsplan. I denne legger du inn for hver måned hvilke grønnsaker som må plantes eller sås og hvilke planter som snart er klare for høsting - slik at du med et øyekast kan se hvilke oppgaver som fortsatt må utføres denne måneden.
Å dyrke grønnsaker: Følg med på avlingsrotasjonen
Det er viktig at du behandler jorda med forsiktighet slik at grønnsakshagen din fortsatt lover en rikelig høsting om ti år. Å dyrke bare én art i monokultur kan slite jorda i løpet av få år og kreve omfattende vedlikehold. I stedet bør du jobbe i grønnsakshagen etter et rotasjonssystem: Siden ulike typer grønnsaker også har ulike krav til jorda og dens næringstilgang, blir ikke dette ensidig overutnyttet. Men selv om bedet ofte er tomt om vinteren og grønnsakene ikke har direkte kontakt med hverandre, er ikke alle planter kompatible med planten fra året før. Jordskadegjørere kan noen ganger bli værende i jorden i flere år og dermed også angripe planter neste år hvis de er blant vertene deres. Men sykdommer forårsaket av soppsporer kan også overleve en vinter i bedet. Derfor bør planter som er spesielt utsatt for de samme sykdommer og skadedyr kun plasseres i samme bed i en viss avstand fra hverandre. Dette inkluderer hovedsakelig beslektede grønnsaker fra samme plantefamilie, som tomater, paprika (Capsicum annuum), auberginer (Solanum melongena) og poteter. Selleri, gulrøtter, fennikel (Foeniculum vulgare) og pastinakk (Pastinaca sativa) er også en del av detFamilie av skjermfuglene (Apiaceae) og kommer ikke godt overens med hverandre.
Men næringsbehovet til grønnsaksarter bør også tas med i vekstskiftet: Det skilles grovt mellom tunge, middels og svake forbrukere. Tungforbrukere – som tomater eller kål – har et høyt næringsbehov og bør derfor kun plantes dersom jorda er godt forberedt (f.eks. med kompost). Samtidig tåler disse plantene ofte ekstra gjødsel for å trives skikkelig. En primært organisk organisk gjødsel som vår Plantura organiske tomatgjødsel er ideell, siden den optim alt forsyner et bredt utvalg av grønnsaker med næringsstoffer.
I det påfølgende året er det lurt å dyrke middels fôrer, som vil ha nytte av gjødseltilførselen det første året, men som ikke fjerner like mye næringsstoffer fra jorda som tungfôrene. Mellomstore spisere inkluderer gulrøtter, spinat og løk. I det tredje året er det de svake forbrukerne - som nesten alle urter, salat, reddiker, bønner og erter (Pisum sativum) - som har lavest næringsbehov. I det fjerde året får jorda en lukket sesong, kun grønngjødsel blir sådd. Den dekker jorda og fyller på med næring fra plantene som dør av om vinteren. Så når du utformer neste års vekstplan, del grønnsakene dine inn i de tre gruppene og roter de forskjellige bedene slik at jorda ikke brukes monotont.
Vekstplan for grønnsakshage: Sammendrag
Vil du lage en dyrkingsplan for grønnsakshagen din? Her er en kort oversikt over de nødvendige trinnene igjen.
- Velg en passende plassering for grønnsaksenger, ta hensyn til jordforholdene, sollys og nærhet til nærmeste vanntilkobling.
- Del opp hagen din i bed. 1,20 m regnes som god bredde, ved større bed bør det tas hensyn til stier.
- Lag en liste over alle plantene du vil ha i hagen. Vær også oppmerksom på at antall planter skal passe dine behov.
- Tildel et bed til de enkelte plantene. Legg merke til de respektive planteavstandene til de enkelte artene. Husk også at noen grønnsaker ikke er gode naboer, mens andre støtter hverandre. En blandet kultur kan være gunstig for mange plantekombinasjonermedføre.
- Skriv ned hvor lenge hovedvekstene dine har vokst, og vurder å legge til en for- og etteravling for å få mest mulig ut av bedet.
- For en bedre oversikt er en liste med så- og høstedatoene for hver type grønnsak nyttig.
- Planlegg neste års vekstskifte allerede. Tunge fôrer skal alltid følges av en middels fôr og deretter en svak fôr slik at jorda ikke blir overbelastet. Planlegg et gjenopprettingsår for jorda med dekkgjødsel hvert fjerde år.
I de fleste hager er blomsterbed og grønnsaksenger strengt adskilt. Men i artikkelen vår vil du finne ut fordelene ved også å plante blomster i grønnsaksplassen.