Plante én gang, høste igjen og igjen? Dette ordner seg! Vi viser deg ti flerårige grønnsaker som gjør hagearbeidet enklere.

Plante én gang, høste igjen og igjen? For flerårige grønnsaker fungerer dette

En grønnsakslapp betyr fremfor alt én ting: mye arbeid. De nye plantene må sås og bringes frem allerede til våren, etterfulgt av mye stell og omsorg før de endelig kan høstes. Og senest neste år starter det hele på nytt. Ville det ikke vært flott om du bare måtte så planter én gang og fortsatt kunne høste dem hvert år? Heldigvis finnes det flotte flerårige grønnsaker som kan gjøre nettopp det. Når de er plantet, kan de ofte forbli i hagen i mange år og fortsatt sikre en rik avling. Dette sparer deg ikke bare bryet med såing og forkultivering, men også mye penger til frø og frøplanter. Finn ut her hvilke ti flerårige grønnsaker hagen din ikke bør være foruten.

1. Kollenziest

Hva er den rare roten? Riktignok ser røttene til Kollenziest (Stachys affinis) litt merkelige ut med sine innsnevringer. I tillegg er den asiatiske planten fortsatt relativt ukjent i Tyskland og dyrkes sjelden. En hage med Kollenziest er verdt - ikke bare er planten en godbit for ganen og smaker som artisjokk (Cynara scolymus) eller svart salsify (Scorzonera ), den er også lett å dyrke. På et solrikt sted med løs jord vokser knollene nesten av seg selv og trenger bare å vannes regelmessig. Knollene kan da høstes fra slutten av oktober. Du bør imidlertid bare høste så mye som du faktisk bruker, siden de løkformede knoppene er vanskelige å lagre. Knollene som står igjen i bakken overvintrer uten problemer og vil spire igjen av seg selv neste år.

Røttene til Kollenziest ser kanskje merkelige ut, men de er veldig velsmakende
2. Wild Rocket

Arugula (Eruca vesicaria ssp. sativa) finnes i de fleste hager. Men man må dessverre så salaten med krydret smak hver gang. Villmannen kan hjelpeRakett (Diplotaxis tenuifolia): Regnes som den ville, flerårige versjonen av rakett. Fremfor alt gjør dens eksepsjonelle robusthet planten attraktiv for mange hagefans. På et solrikt sted trenger den ville raketten bare å vannes og er til og med hardfør. I tillegg, jo mer intenst bladene høstes, jo sterkere vil den ville raketten spire - et skikkelig insidertips for alle salatelskere.

Den ville raketten spirer sterkere jo mer intensivt bladene høstes

3. Jordskokk

Jerusalemskokk (Helianthus tuberosus) høres ut som en spennende eksotisk art. Faktisk var knollen lenge en basisfødevare i Europa, helt til den ble erstattet av poteten (Solanum tuberosum). De siste årene har imidlertid knollen ikke bare feiret sin tilbakekomst til mange kjøkken – dyrkingen av jordskokk kan også observeres igjen i mange hager. Her gleder hun ikke bare ganen vår med sin deilige aroma, men er også en ekte pryd med sine gule blomster. Fra høsten kan du høste og nyte de deilige knollene. En annen fordel med jordskokken er at du ikke trenger å så den igjen: Når planten først er i bedet, formerer den seg helt av seg selv med sine underjordiske jordstengler. For at jordskokken ikke skal ta over hele hagen snart, er det lurt å sette inn en rotsperre før planting eller å dyrke jordskokken i potte.

Jordskokk
Jerusalemskokk pleide å være en hovedmat i Europa
4. Rabarbra

Rabarbra (Rheum rhabarbarum) er en ekte klassiker i hagen. Planten overbeviser på kjøkkenet med en deilig syrlig smak og er spesielt populær om sommeren. Heldigvis er rabarbra ikke bare preget av sin deilige aroma, men også av lang levetid: den flerårige grønnsaken kan holde seg på ett sted i opptil åtte år. Om høsten konsentrerer rabarbraen sin styrke om røttene og spirer igjen om våren med fornyet kraft, som er grunnen til at den ikke trenger ekstra vinterbeskyttelse (bortsett fra nyplantede eksemplarer). Man bør imidlertid være forsiktig ved inntak av rabarbra: Man bør avstå fra å høste rabarbraen etter sankthansdagen 24. juni, da oksalsyreinnholdet i stilkene øker i løpet av året.

rabarbra
Rabarbra er en ekte klassiker i hagen

5. Luftløk

Først tenker du kanskje detLuftløk (Allium x proliferum), også kjent som tierløk, er opp ned. Faktisk danner den flerårige planten ikke bare underjordiske knoller, men også såk alte stamløk på blomsterstilkene. Så du kan høste luftløken ikke bare én gang, men to ganger: De unge bladene på luftløken egner seg til salater eller aromatisk urtekvark. De underjordiske knollene kan derimot behandles som konvensjonell løk. Hvis du lar individuelle stamløker stå på planten, vil de til slutt bryte av og danne nye avleggere – slik formerer luftløken seg nesten som ved et trylleslag.

Air
Aerialløken danner såk alte stamløk
6. Evig kål

De fleste typer kål er godt kjent for hageeiere. Men har du noen gang hørt om kålen (Brassica oleracea var. ramosa)? Denne planten, som også er kjent som irsk bladkål, kjennetegnes av to spesielle egenskaper: Ikke bare er planten en av de flerårige grønnsakene, den evigvarende kålen kan også høstes nesten hele året. Bare i sterk frost bør den flerårige planten få litt hvile. Som savoykål (Brassica oleracea var. sabauda), kan bladene på kålen bearbeides til kål eller suppe og smaken minner om spiss. kål ( Brassica oleracea var. capitata f. alba).

Kålen er en ganske ukjent grønnsak

7. Tigernut

Egentlig kommer tigernøtten (Cyperus esculentus) fra Middelhavsområdet, men den føles tydeligvis hjemme på våre breddegrader. Her viser det seg å være en veldig lettstelt kultur som trenger lite mer oppmerksomhet enn vanlig vanning på tørre dager. Bare vinteren er et mareritt for tigernøtten, fordi den ikke er frostbestandig. I kaldere strøk bør derfor tigernøtter dekkes om vinteren slik at knollene spirer igjen neste år. Men tigernøttene egner seg ikke bare til hagen – de blir også stadig mer populære på kjøkkenet. Knollene imponerer med en nøttesøt smak og brukes også ofte til veganske retter på grunn av deres høye fiber- og mineralinnhold. De passer også for personer med gluten- og nøtteintoleranse og som et sunt alternativ til sukker.

Tigernut
Tigernøtten imponerer med sin søte nøttesmak

8. Tretomat

Tomaten (Solanum lycopersicum) er fortsatt tyskernes favorittgrønnsak. Dessverre må planten omhyggelig dyrkes på nytt hvert år og anses ikke for å være spesielt robust. Situasjonen er annerledes med tretomaten (Solanum betaceum), også kjent som tamarilloen: Denne kan bli opptil fire år gammel og anses også for å være veldig lettstelt. I Tyskland kan tretomaten imidlertid kun dyrkes i potter fordi den ikke tåler frost. Avhengig av beliggenhet produserer den sine deilige frukter nesten hele året. Smaksmessig ligner tretomaten knapt på navnebroren - selv om fruktene ligner til forveksling ekte tomater, minner de mer om plommer med sin søte og syrlige aroma (Prunus domestica) .

Tretomat
Tretomaten smaker som plomme

9. vill hvitløk

Alle som liker den friske, hvitløksaktige smaken av vill hvitløk (Allium ursinum), bør ikke nøle med å dyrke denne flerårige planten i hagen sin. På et skyggefullt sted med tilstrekkelig vanntilførsel er det fantastisk mulig å plante vill hvitløk og krever lite arbeid. Når villhvitløken har satt seg i hagen, formerer den seg av seg selv og dukker opp igjen hvert år. Forresten, i stedet for å kjøpe de første stiklingene til hagen selv, kan du også samle vill hvitløk i skogen og plante dem. Men det anbefales å være forsiktig her: vill hvitløk kan lett forveksles med den giftige høstkrokusen (Clochicum autumnale) eller liljekonvall (Convallaria majalis ) - pass på Så se nøye på plantene for å unngå forvirring.

vill
Vill hvitløk kan også plantes godt i hagen

10. Artisjokk

Artisjokker (Cynara scolymus) er virkelig en gudegave: ikke bare er de en ekte delikatesse, men med mye C-vitamin, kalium og fosfor er de også supersunne. Og artisjokkdyrking gir neppe noen problemer heller. Den flerårige grønnsaken kan vokse i hagen i opptil fire år av gangen – ved høsting av artisjokker kan kun blomsterknoppene plukkes, mens selve planten blir liggende i bakken. Men siden artisjokken er relativt følsom for frost, er riktig overvintring det som er det meste og endelig. På den ene siden kan du kutte planten ned til noen få centimeter og deretter dekke den med et tykt lag mulch ( minst 20 cm). På den annen side kan artisjokken også graves opp og innovervintre i et frostfritt rom. Dette er den eneste måten artisjokken kan gi deg glede i lang tid.

Artisjokk
Artisjokker er sunt, smaker godt og kan også dyrkes i hagen

Tips: For at grønnsaker skal kunne vokse på samme sted i flere år, bør de tilføres næringsstoffer regelmessig. En primært organisk organisk gjødsel som vår Plantura organiske tomatgjødsel med tre måneders langtidseffekt inneholder alle næringsstoffene som vegetabilske planter trenger og er også skånsom og bærekraftig.

Det finnes også noen typer urter som overlever vinteren og kan høstes i flere år av gangen. Her finner du en oversikt over hardføre urter til hage og balkong.

Kategori: