Kompost er bra for planter. Vi viser hvorfor enhver gartner bør starte og bygge en komposthaug og hvordan man bruker kompost riktig.
Tidligere var ekte kompost en integrert del av hver hage. Hvorfor bruke mye penger på gjødsel når du kan lage Rolls-Royce av gjødsel selv i hagen? Kompost er ikke bare rik på næringsstoffene og sporelementene som er så viktige for planter, men tilbyr også en miljøvennlig måte å kaste eget frukt- og grønnsaksavfall. Definitivt to grunner som taler sterkt for din egen komposthaug!
Men ser man på mang en komposthaug i dag, er den dessverre ofte mer som en haug med organisk avfall. Enten går ikke råtningen som den skal eller så stinker det råtnende og til og med plenklippene fra et år siden er fortsatt gjenkjennelige. Hvis du ønsker å lukke det biologiske kretsløpet med egen kompost, bør du lese de neste avsnittene nøye. Med våre tips kan hvem som helst lage en fullverdig kompost.
Komposteringsanlegget - Slik skal det settes opp
En god plassering er avgjørende for at det biologiske avfallet skal bli til verdifull humus så raskt som mulig. Et halvskyggefullt sted med vanngjennomtrengelig undergrunn er best egnet til dette. I full sol er det fare for at komposten tørker ut. Etter å ha valgt plassering må du tenke på hva komposten skal være laget av. Enkle platekonstruksjoner (f.eks. fra gamle europaller) eller den kjøpte varianten, for det meste laget av plast, er egnet til dette. I følge Plantura-teamet bør en god kompost ha følgende 3 egenskaper:
- Et vanngjennomtrengelig gulv er avgjørende!
- Det bør være så mange ventilasjonsåpninger på sidene som mulig uten at det går ut over kompostsystemets stabilitet.
- Bygg et tokammersystem. Det første kammeret er for kompostering og det andre for oppsamling av hageavfall.
Nå spør du deg sikkert hvorfor hageavfall bør hentes på forhånd. Ha litt tålmodighet, for på dette punktetla oss snakke. I tillegg til plassering og struktur på komposteringsanlegget er størrelsen et avgjørende punkt. Dette avhenger selvfølgelig av mengden hageavfall. Uansett bør systemet være større i størrelse. Komposthaugen skal allerede ha en størrelse på 1 m x 1 m x 1 m, dvs. 1 m3. For tommelfingerregelen er: Jo større komposteringsanlegg og innhold, desto raskere går komposteringsprosessen.
Hva skjer egentlig i komposten?
Det skjer faktisk ikke noe annet i en komposthaug enn i en skogbunn. Organisk materiale brytes ned av mikroorganismer og smådyr som meitemark. Komposteringssystemet sørger imidlertid for de perfekte leveforholdene for de små hjelperne og det gjør at komposten snus mye raskere. Varme er veldig viktig for at jordlivet skal trives. I tillegg bør komposthaugen være fuktig, men ikke våt. Hvis det i tillegg er garantert god ventilasjon, fungerer mikroorganismene som gale! Hvis du følger Plantura-tipsene for å sette opp komposteringssystemet, er halve kampen allerede bet alt. Like viktig er imidlertid hvordan sengetøyet eller hageavfallet legges i komposten. Bare hvis det alltid jobbes inn nok grovt materiale, er tilstrekkelig lufttilførsel garantert og råte forhindres. Det er derfor det er så viktig å samle inn hageavfall før kompostering. Ofte samler det seg bare fint hageavfall som plenklipp. Legges for mye av det på en kompost, kan det oppstå råte fordi den fine plenen ikke slipper luft igjennom. I oppsamlingsbeholderen kan plenen først tørke ut litt (det burde den uansett!) og senere blandes med grovere hageavfall. Oppmerksomme lesere vil ha lagt merke til: I prinsippet skal en komposthaug stelles som en plante. Hold den alltid fuktig, men ingen vannlogging! Og de fleste planter har det best når det er varmt.
Og hva kan gå i komposten?
Dessverre kan ikke alt biologisk avfall komposteres. Noen matvarer kan føre til forråtnelse på grunn av sukkerinnholdet og bør derfor kun brukes i små mengder. Animalske produkter kan bære patogener som ikke blir drept i komposten. For at ingenting skal gå g alt, har vi satt sammen et bord for deg. Det er best å skrive dem ut med en gang!
| Dette hører hjemme i komposten | spesialFunksjoner |
| Hageavfall | |
| kutt av buskhekk | kutt eller hakk |
| Travskjæringer og større greiner | dekomponer veldig sakte |
| Leaves | makulering med gressklipper fremmer råtning |
| fallfrukt | kun i små mengder, ellers råtne |
| Klipping | kun visnet og blandet med grovt avfall |
| Høsterester (f.eks. kålstilk) | |
| Kjøkkenavfall | |
| Te og kaffe også med filterpapir | |
| knuste eggeskall | kun fra kokte egg ellers fare for salmonella |
| Rå grønnsaksrester (f.eks. potetskall) | fordel godt i komposten |
| Sitrusskall | dekomponer veldig sakte |
| Andre rester | kun i små mengder |
| Dette HØRER IKKE hjemme i komposten |
| Kokte rester |
| Dyreprodukter |
| Kjærekull |
| sigarettsneip |
| Vakuumposer |
| Infisert plantemateriale |
| Tekstiler |
| Oils |
| Tre- eller kullaske |
| Husholdningsavfall |
Kompostvedlikehold gjort enkelt!
En ting på forhånd: Står komposten på en god plass og hageavfallet er godt blandet inn, er vedlikehold neppe nødvendig. Hvis tørken varer lenge, kan komposthaugen vannes litt slik at jordorganismene kan fungere skikkelig igjen. Hvis komposten er for våt i midten og begynner å lukte vondt, bør komposten blandes kraftig. Blanding fordeler fuktighet og forbedrer også ventilasjonen. Tilsetning av de riktige jordorganismene kan fremskynde råtnende, spesielt i en nyopprettet komposthaug.
Bruk kompost riktig
Etter 6 til 12 måneder skal komposten være klar. Dette kan kjennes igjen på dens fine struktur og den jordaktige lukten, som også minner om skogsjord. Komposten er nå klar til bruk! Om nødvendig kan humusen siktes for å kompostere grovere planterester igjen. Humusen kan så enkelt legges på plantebedet. En lett innbygging i bakken anbefales absolutt. MedMed selvlaget gjødsel gjør du ikke bare plantene dine en tjeneste. Her har vi oppsummert de viktigste positive påvirkningene:
- Fullgjødsel med alle planterelevante næringsstoffer
- Forbedring av jordaktiviteten til mikroorganismer
- jordstrukturen er positivt påvirket
- Kompostering direkte i egen hage er veldig miljøvennlig
Her er en kjøpsanbefaling for utålmodige!
Hvis du ikke har tid til å bygge ditt eget komposteringsanlegg, er det verdt å kjøpe en kjapp komposter. Disse hurtigkomposterne er vanligvis laget av plast og, takket være konstruksjonen, varmer de opp komposten spesielt raskt. I tillegg isolerer de hageavfallet om natten og holder det varmt. På grunn av tilleggsvarmen jobber mikroorganismene enda raskere og komposten er klar på kortere tid. De fleste av disse modellene har også en avtrekksklaff i gulvet. Den ferdige humusen kan enkelt fjernes derfra mens ferskt hageavfall fylles opp ovenfra