Growing Saffron: Planting, Care & Formering

Det er det dyreste krydderet i verden - safran. Vi vil vise deg om og hvordan du kan dyrke dette ekstraordinære krydderet i din egen hage.

Saffron (Crocus sativus) krydrer ikke bare retter, men foredler dem. Et enkelt gram av det verdifulle krydderet koster 10 til 20 euro, avhengig av kvaliteten. Høstkrokusen trives også på våre breddegrader, selv om den ikke kan høstes ofte. Vi gir tips om planting, stell og bruk av safrankrokusen.

Saffronkrokus: opprinnelse og egenskaper

Den flerårige safrankrokus fra irisfamilien (Iridaceae) har sin opprinnelse i Egeerhavet. Den dyrkes hovedsakelig i varme middelhavsregioner og Midtøsten. Safran oppsto ved en tilfeldighet fra en mutasjon av den beslektede krokusarten Crocus cartwrightianus. På den ene siden utviklet det seg større blomster, på den andre siden betydelig lengre og større stiltråder som stigmaene sitter på. Det er nettopp disse karakteristiske, lange, dyprøde safran-trådene som er aktuelle for safrandyrking. De inneholder den litt bitre, krydrede safranaromaen og den sterke fargekraften. Disse safranstrengene dannes under blomstringen av den lilla høstkrokusen i oktober til november. De følsomme håndtakene tåler imidlertid ikke temperaturer under 15 °C, og derfor kan safrankryddet faktisk bare høstes i svært milde vindyrkingsområder. I alle andre områder er det imidlertid verdt å plante safran bare på grunn av dens prydverdi, det lave vedlikeholdet som kreves og den sene blomstringsperioden, som minner oss om den forrige krokusblomstringen om våren.

Dyrking av safran

Dyrkingen av den dyrebare safranplanten er ikke lett, fordi den stiller høye krav til plasseringen. I enkelttilfeller kan imidlertid dyrkingen av det kostbare krydderet også lykkes på lune og varme steder i hjemmehagene våre. Men for å kunne høste noen betydelig mengde, må det dyrkes rundt 150 blomster for 1 g tørkede safrantråder.

Riktig beliggenhet for safran

Safranplanter foretrekker tørre, solrike steder på løs, sandholdig og kalkholdig jord. Vannfylling må unngås for enhver pris, ellers vil knollene og røttene raskt råtne i jorden. Enten i en gryte eller seng, foretrekker safrankrokusen å være i ly for vinden og være varm. Dette øker sjansen for å kunne høste stilkene om høsten. Til dette trenger høstkrokusen konstante temperaturer på rundt 15 °C under blomstringen, selv i september og oktober.

Plant safran

Safran formeres kun vegetativt, så små safranknoller plantes direkte i bakken. De små knollene kan plantes direkte i bakken eller i potte fra juli til slutten av august. For dyrking av safran i potte bør plantekassen være stor nok, noe som gjør gjødslingen lettere senere. Potten skal inneholde minst 10 liter for en enkelt knoll, som også formerer seg under jorden på senhøsten og danner datterknoller. En næringsrik pottejord anbefales spesielt for pottekultur. I stedet for klimaskadelig torv anbefaler vi jord med høyt kompostinnhold, som lagrer fuktighet og gir næring på lang sikt. Pottejorda bør berikes med minst 30 % sand, perlitt, knust lava eller grove knuste murstein. I bunnen av potten skal et dreneringslag på minst ¼ av pottens høyde fylles. Knust murstein, utvidet leire eller småstein er egnet for dette.

Safranløkene plantes på en dybde på 15 cm, med løkene ca. 15 cm fra hverandre. For å beskytte knollene mot gressmus kan en smuskurv brukes ved planting.

Ta vare på safrankrokus

Etter planting trenger ikke safranen i utgangspunktet vanning fordi knollene inneholder nok vann til rotdannelse og spiring. I den videre dyrkingen er sporadisk vanning i ekstrem varme og tørrhet på sensommeren september helt tilstrekkelig for å forsyne knollen med den utmattende blomsterformasjonen. I hvileperioden fra mai til august bør ikke safranen vannes i det hele tatt, siden den nå verken har blader eller blomster.

Dersom safran dyrkes i potter, gir en årlig dose av overveiende organisk langtidsgjødsel, som vår organiske blomstergjødsel Plantura, de nødvendige næringsstoffene til flotte blomster og sterke grønne blader. Gjødselen kan tilføres hver vår enten ved ompotting eller ganske enkelt med engaffel skal jobbes flatt inn i overflaten av pottejorda. Selv når det dyrkes i etablert jord, kan noe organisk gjødsel graves inn om våren.

Det anbefales å ompotte safranen hvert 3. til 5. år eller å plante den på et annet sted. Graving og omplanting bør foregå i hvileperioden fra april til september. Det gressløklignende løvet forblir på plass om vinteren, og avhengig av temperatur og vær kommer det først tilbake i april.

Tips: Safranplanten er flerårig og med godt stell vil du ha glede av den i mange år. Men hun er også intolerant overfor seg selv. Det bør være 10 års pause i dyrkingen på samme tomt før ny safran plantes.

Forplantning av safran

Den omtrent 10 til 15 cm høye irisplanten har et trippelsett med kromosomer på grunn av sin uvanlige genetiske opprinnelse. Den er derfor steril og kan ikke produsere spirebare frø. Derfor kan ikke safran formeres fra frø fordi det ikke er safranfrø. Den eneste måten å forplante seg på er gjennom datterknoller. Etter at safran blomstrer på senhøsten, utvikler krokusen vegetativt små knoller som har nøyaktig samme arvestoff, dvs. er naturlige kloner av morplanten. De kan graves opp etter at løvet har dødd av i april og transplantert individuelt. Med gode forhold dobles antallet datterløker hvert år og dermed kan safranen forplantes raskt.

Overvintrende safrankrokus

Den relativt hardføre safrankrokusen tåler temperaturer ned til -10 °C i jorda, den blir kritisk ved lavere temperaturer. Et dekke av grangrener eller et tykt lag med blader kan også beskytte mot de kalde temperaturene. Safranløker plantet i potter bør overvintres innendørs på et frostfritt, men definitivt kjølig sted med bare litt vanning.

Safran som krydder: bruksområder og ingredienser

Safran har en sterk smaks- og fargekraft, så den bør kun brukes med måte i matlagingen. Trådene inneholder de tre hovedkomponentene crocin, picrocrocin og safranal. Sistnevnte er i stor grad ansvarlig for den typisk røykfylte, krydrede smaken av safran. Crocin og andre vegetabilske fargestoffer, som xantofyller og karotenoider, farge ris og pastaretter, likører, kosmetikk og bakevarer solgul. Men hvis overdose, bitterstoffene som finnes iSafran kommer frem og over en daglig dose på 1,5 gram kan det forårsake hallusinasjoner, kramper og til og med død. Denne mengden overskrides imidlertid aldri dersom safranen kun brukes som krydder på kjøkkenet. I folkemedisinen brukes det dyre krydderet fortsatt i dag som et middel. Effekten av safran er stemningsfremmende, beroligende, fordøyelsesfremmende og febernedsettende, og den er en viktig komponent i svenske urteeliksirer.

Tips: Safran er litt giftig. Safranløkene, som blomstens stempel, inneholder uspiselige stoffer. Plantene bør derfor ikke spises.

Hvis plantingen og stell er vellykket, vil høstkrokusen belønne oss i oktober med sine mørkelilla blomster og pene safrantråder. Hvis du er heldig og har en veldig grønn tommel, så går den til safranhøsten og den påfølgende tørking og lagring. Finn ut mer om dette i spesialartikkelen vår.