Man leser igjen og igjen om torvredusert jord og co. Men hva er egentlig torv og hvordan dannes den? Vi avslører om du trenger torv i hagen din og hvorfor du bør bruke den sparsomt.
Torv er fortsatt utgangsmaterialet for mange pottejord. Vi forklarer hva torv egentlig er, hvordan den dannes og samtidig vil vi gjerne ta en titt inn i nær fremtid. Fordi torv snart bare vil bli brukt i små mengder i hagebruk for å beskytte klimaet og verdifulle økosystemer.
Hva er torv?
Torv er en form for humus som dannes i myrer på grunn av mangel på oksygen under vann og den sure pH-verdien fra døde myrplanter. Torv består av ufullstendig nedbrutt og bevarte planterester, hovedsakelig torvmose (Sphagnum).
Fordi det finnes ulike typer torv, kan også egenskapene til torv variere. Torv fra myrer er sterkt sur til basisk (pH 3,2 til 7,5), sterkt nedbrutt og rik på næringsstoffer. Høymyrtorv er derimot svært sur (pH 2,5 til 3,5), brytes mindre lett ned og er næringsfattig.
Bare torv fra høymyr brukes til hagearbeid. Gammel svarttorv er gjemt flere meter dypt i bakken. Den er fin og deler av planten er knapt til å kjenne igjen. Yngre hvittorv finnes i de øvre lagene av høymyra. Du kan fortsatt se strukturen til de knapt råtne plantene veldig godt.
På grunn av dens fordelaktige egenskaper er høymyrtorv perfekt for pottejord. Dessverre skader imidlertid utvinning og bruk miljøet både region alt og glob alt - av denne grunn er torv en klima- og artsdreper i hagen.
Tips: Noen lesere husker kanskje: Før den ble brukt i pottejord, ble torv brent til oppvarming eller brukt som sengetøy i dyrestaller.
Hvordan dannes torv?
Torv er skapt ved akkumulering av ikke-nedbrytende eller nesten ikke nedbrutt organisk materiale i fravær av oksygen i vannmettetmaurerne.
Torvdannelsen i myrene begynte for rundt 12 000 år siden. Fordi myrer lagrer mye regnvann eller mates fra grunnvann, er de vannmettede. Under disse forholdene kan de fleste nedbrytende organismer ikke leve og gjøre arbeidet sitt, eller bare dårlig. Av denne grunn samler det seg over tid et stadig tykkere lag med plantemateriale i myrer. Dette forsterkes av at det er etablert svært høy surhetsgrad i enkelte myrtyper. Fordi dette avsatte plantematerialet i stor grad består av karbonforbindelser, kalles torvmarker med rette enorme og viktige CO2 reservoarer, som fjerner karbondioksid fra atmosfæren. Men når torv brukes, slippes den ut igjen - og gir dermed drivhuseffekten.
Torv i hagen: bruksområder og alternativer
Torv har blitt brukt i hagebruk i flere tiår. Fordi den har fysiske og kjemiske egenskaper som er svært gunstige for plantevekst, har den lenge vært en integrert del av pottejord.
På grunn av sin gunstige porestørrelsesfordeling kan den lagre mye vann uten at røttene til planter lider av oksygenmangel. I tillegg er dens pH veldig lav og kan enkelt justeres til behovene til hver plante ved hjelp av kalk. Når den er tørr, er den ganske lett, noe som gjør den enkel å transportere. Og sist, men ikke minst, er det veldig lite næringsstoffer. Næringsinnholdet kan også tilpasses individuelt for plantene som skal dyrkes. Den er også populær i myrsenger på grunn av dens høye surhet: Rhododendron (Rhododendron), hortensia (Hydrangea), skimmias ( ). Skimmia japonica), lavendellyng (Pieris japonica) samt blåbær (Vaccinium) har stor nytte av å plante med torv .
Men torv blir knapp: I følge gjeldende prognoser kan globale torvreserver bare dekke behovene våre i noen tiår til. I tillegg slipper fjerning av torv – uansett hvor skånsomt det utføres – store mengder karbondioksid ut i atmosfæren. Fullstendig nedleggelse eller i det minste en kraftig reduksjon i bruken er derfor et verdifullt mål med tanke på klimaendringene. Vi er ikke de eneste som snur opp ned på pottejorda våre med våre torvfrie og torvreduserte Planturajord i økologisk kvalitet. Også det profesjonelle hagebruket ogNaturligvis har miljøorganisasjoner så vel som tysk og europeisk naturvern erkjent: Torvfri og torvredusert pottejord er fremtiden, og torvholdig jord bør være en saga blott så snart som mulig.
Torvfri eller torvredusert jord kan blandes fra en lang rekke komponenter: trefiber, kompost, sand, leirmineraler, ulike kokosnøttmaterialer, perlitt og xylitol kan blandes i riktig proporsjon for å møte behovene til plantene våre, akkurat som torv. Kokosnøttmarg (også k alt cocopeat, også "Kokosnøtttorv") har et veldig likt vann og luft kapasitet som torv. Leirmineraler og kompost sikrer god lagringskapasitet for næringsstoffer og perlitt sikrer god strukturell stabilitet.
Tips: Du kan også blande torvfri pottejord selv: Hvis du har kompost, forklarer vi her hvordan blanding av kompostjord fungerer.