Hage- og kjøkkenavfall kan brukes som gjødsel for plantene dine og er også bra for jorda. Her kan du finne ut alt om gjødsling med kompost.
Begrepet "kompost" kommer fra det latinske compositus, som betyr "kompositt". Kompost kan lages av et bredt utvalg av organisk avfall. Og så fargerike som utgangsmaterialene er, kan egenskapene deres også være like varierte.
Du kan bruke det som produseres ved omdannelsen av nyttige mikroorganismer til å gjødsle plantene dine og forbedre jorda.
Kompost: egenskaper og sammensetning
Kompost er humus dannet av organisk avfall. Som allerede nevnt avhenger egenskapene til kompost av råvarene som brukes:
Biokompost: Kompost laget av organisk avfall og noe urteaktig grønt avfall kalles organisk kompost. Denne har et veldig høyt næringsinnhold, da det ble brukt mye næringsrikt materiale. Dette gjør den brukbar som en plantegjødsel.
Grønnkompost: En kompost som kun er laget av grønt avfall og materiale som er vanskelig å dekomponere kalles grønnkompost. Den er mindre næringsrik og fremmer derfor dannelsen av humus i stedet for å gjødsle plantene.
Økologisk og grønn avfallskompost er selvsagt bare to hjørnesteiner i et bredt spekter av muligheter.Det er også mulig blandinger mellom disse, hvis egenskaper da ligger et sted midt mellom ytterpunktene. Sist men ikke minst, varigheten og forholdene under kompostering påvirker også sluttproduktet:
Fersk kompost: En fire til åtte uker gammel kompost som ennå ikke har råtnet helt. Strukturene til utgangsmaterialene er fortsatt tydelig gjenkjennelige.
Ferdig kompost: En kompost som har råtnet i minst seks måneder. Det er nesten bare smuldrende, behagelig luktende materiale her.
Modighetskompost: Du får en modningskompostetter to til tre år med råtnende. På dette stadiet har selv det mest robuste trematerialet blitt omgjort til humus.
Tips: Kompost har et C/N-forhold på ca. 15:1 til 25:1 - avhengig av utgangsmaterialene og råtningstiden. C/N-forholdet angir hvor mye karbon (C) og hvor mye nitrogen (N) et materiale inneholder. Fra et C/N-forhold under 20:1 brytes materialet i økende grad ned av mikroorganismer og det frigjøres næringsstoffer i stedet for at det dannes humus. Fra et C/N-forhold på 25:1 hemmes nedbrytningen og det er mer sannsynlig at det dannes humus fordi mikrobiell mineralisering hemmes. Så kompost representerer et grensetilfelle og avhengig av type kompost kan den gjødslings- eller jordforbedrende effekten dominere. Fersk kompost og de som består av næringsrikt materiale har en tendens til å ha et lavt C/N-forhold, mens moden kompost og de som består av næringsfattige materialer har et større C/N-forhold.
Sammendrag av egenskaper og sammensetning av kompost:
- Økologisk kompost er laget av næringsrikt avfall og har en lignende effekt som en plantegjødsel
- Grønn kompost er laget av næringsfattig avfall og har en jordforbedrende effekt
- Fersk kompost produseres etter ca. seks uker og er verken helt nedbrutt eller kompostert
- Ferdig kompost produseres etter ca. seks måneder, da er det meste av materialet dekomponert og satt sammen igjen til humus
- Modighetskompost oppstår etter to til tre år, deretter brytes alt materiale ned og omdannes til humus
- Avhengig av C/N-forholdet til materialet som brukes og råtningstiden, kan komposten frigjøre næringsstoffer gjennom mineralisering eller forbedre jorda som humus
Kompost som gjødsel for planter?
I utgangspunktet er enhver type kompost egnet for plantegjødsling og jordforbedring. I hvilken grad en effekt oppstår avhenger imidlertid sterkt av hvilken type kompost som brukes. I beste fall er nitrogen, kalium og fosfor i et balansert forhold til hverandre. Det er imidlertid oftere slik at fosfor- og kaliuminnholdet er betydelig høyere enn nitrogeninnholdet. Dessverre er dette næringsforholdet suboptim alt for ernæring av planter, deres nitrogenbehov er vanligvis mye høyere. Vi anbefaler derfor at du bruker kompost sammen med annen gjødsel. Våre Plantura organiske gjødsel er ideelt egnet, og det samme er den organiske universalgjødselen, som er skreddersydd nøyaktig til behovene tilplantene er balanserte og har riktig næringsforhold.
Rikdommen av spornæringsstoffer i kompost, som plantene dine trenger like akutt som de viktigste næringselementene, fortjener spesiell omtale. I tabellen nedenfor finner du egnetheten til ulike typer kompost som gjødsel. Plantegjødsel gir først og fremst næringsstoffer, jordgjødsel forbedrer først og fremst jorda.
| komposttype | Prioritetsfunksjon | Description |
|---|---|---|
| Fresh Compost | Plantegjødsel | Inneholder få av de stabile humussyrene som er typiske for fullt kompostert materiale. Virker mer som et lag med mulch når det påføres og brytes raskt ned som en kilde til næringsstoff humus. |
| Ferdig kompost | Plantegjødsel og jordgjødsel | Er en verdifull leverandør av både næringsstoffer og permanent humus, som fremmer jordliv og fruktbarhet på lang sikt. |
| moden kompost | Jordgjødsel | Gir mye permanent humus, men færre næringsstoffer. Inneholder mange av de svært stabile humussyrene som gir et verdifullt bidrag til å forbedre jordegenskaper. |
| Biokompost | Mer som plantegjødsel - avhengig av implementeringsstadiet | Er generelt mer næringsrik enn grønn kompost, noe som resulterer i raskere omdanning og høyere næringsinnhold i alle konverteringsstadier. Den egner seg bedre som plantegjødsel. |
| Grønn avfallskompost | Snarere en jordgjødsel - avhengig av gjennomføringsgrad | Er generelt mindre næringsfattig, produserer mer permanent humus når den spres, fordi omdannelsen hemmes av det høyere C/N-forholdet. |
Tips: Næringshumus er humus som er ustabil og lett nedbrytbar på grunn av det høye næringsinnholdet. Det kan gi plantenæring, men forbedrer ikke jorda permanent.
Sammendrag av kompost som gjødsel:
- Kompost kan i utgangspunktet brukes som plante- og jordgjødsel
- Fersk kompost og organisk kompost er mer effektive som plantegjødsel
- Moden kompost og grønn avfallskompost fungerer mer som jordgjødsel
- Ferdig kompost har plantegjødslings- og jordgjødslingsegenskaper i omtrent samme grad
Effekt av kompost på planter og jord
Effekten som plantegjødsel er lik effekten av organisk gjødsel. dePlantenæringsstoffer frigjøres avhengig av været, så de er ikke tilgjengelig plutselig, men bare gradvis. Denne omstendigheten forhindrer planteskader fra akutt eller permanent overgjødsling og er også gunstig for bevaring av humus i jorda. I tillegg skaper den langsomme og mikrobielle konverteringen en naturlig langtidseffekt.
Jordgjødslingseffekten er vanligvis i forgrunnen ved bruk av kompost: de svellbare og lette humusflakene forbedrer vannlagringen til lett jord. Som et resultat holdes vannet bedre i jorda. På den annen side, når den påføres tung jord, forårsaker kompost løsning, noe som fremmer lufting av røttene og drenering av vann. Dette unngår vannlogging, som hindrer veksten til de fleste planter.
Tips: Du vil bli overrasket, og med rette, at kompost sies å ha så motsatte effekter på forskjellige typer jord. Det tilsynelatende paradokset kan imidlertid forklares med porestørrelsen: En sandjord har mange store porer som vannet ikke kan holdes i. For å forstå dette, se for deg et lag med grov grus: vannet renner bare gjennom det og laget tørker snart opp igjen. Leirjord er akkurat det motsatte når det gjelder porestørrelser. De har veldig mange bittesmå jordporer. Vann holdes i disse så godt at når det regner mye kan hele gulvet bli mettet med vann fordi det ikke kan renne nedover. Planter lider da av mangel på oksygen ved røttene. I tillegg er vannet i de bittesmå hullene ikke engang tilgjengelig for dem: Det holdes altfor fast i jordporene. Humus fungerer nå som formidler. Den har ikke veldig store eller veldig små, men mellomstore porer. Disse kan holde på vann bedre enn sand og drenere det bedre enn leire. Og røttene kan absorbere det optim alt fra disse mellomstore hullene.
Humusmolekyler alene kan holde mange næringsstoffer på overflaten slik at de er tilgjengelige igjen senere. I forbindelse med leirmineraler dannes også de såk alte leire-humus-kompleksene, som har fremragende egenskaper når det gjelder nærings- og vannlagring. Det er bare gjennom dem at dannelsen av større "smuler" som er synlige for det blotte øye er mulig. På grunn av det store antallet løst koblede molekyler som er involvert, er overflatearealet til leire-humuskomplekser veldig stort. Dette forklarer deres evne til å lagre mange næringsstoffer og vann. Krummene er også elastiske og reduserer dermed komprimering- Så gulvet ditt vil tilgi deg når du går over det og demper lasten din.
Humussyrene som danner den stabile permanente humusen er mørkebrune til svarte i fargen. Jorden din har stor nytte av denne egenskapen om våren: siden mørk jord absorberer mer sollys, kan den varmes opp raskere. Oppvarmingen fremmes forøvrig også av god jordlufting, siden luft i jorda kan varmes opp raskere enn vann. Og god jordlufting kan også oppnås med humus.
Sist men ikke minst, de små heltene i din jord bør definitivt nevnes her: mikroorganismer. Fordi disse er involvert i nesten alle prosesser i jorda. Siden organisk materiale er deres levebrød, er det en fest for dem å spre kompost. Det gir dem energien og materialene de trenger for å gi næringsstoffer, utvinne og omdanne råvarer, og utføre mange andre aktiviteter som gagner plantene dine.
Tips: Dessverre kan kompost også ha negative effekter på jorda din eller plantene dine: Hvis det kommer mye nedbør om høsten mens jorden fortsatt er varm og jordlivet er følgelig aktiv, kan nitrogenutvasking resultere. Det er også mulig å spre sopppatogener og uønskede frø fra ville urter dersom temperaturen i komposthaugen ikke var høy nok under råtning. Se avsnittet Lag kompost nedenfor for mer detaljert informasjon om varm og kald råtning.
Opsummerende effekt av kompost på planter og jord:
- Næringsstoffene i komposten frigjøres sakte og over lang tid avhengig av været, noe som beskytter jorda og plantene
- Humusmolekyler - spesielt i kombinasjon med leirmineraler - kan danne stabile smuler som løsner jorda, binder næring og vann og også gjør tung jord mer gjennomtrengelig for vann, noe som forbedrer vekstforholdene for planter
- Mørk farge og bedre jordlufting fremmer raskere jordoppvarming, slik at plantene kan begynne å vokse tidligere om våren
- Kompost tilbyr en optimal grobunn for de viktige mikroorganismene i jorda
- Kompost kan inneholde patogener eller ugressfrø, og under ugunstige forhold kan nitrogen lekkes ut av den
Bruk kompost som gjødsel
Nødvendige mengder og bruk av kompost finner du i tabellen under. Når du bruker det, bør du imidlertid absolutt merke deg at kompost ikke bør graves dypt. Siden den inneholder mange luftpustende mikroorganismer, som bør leve videre for videre bearbeiding av komposten, er tilgjengeligheten av luft samtidig som den er beskyttet mot umiddelbar vær avgjørende. Optim alt sett innarbeides kompost fullt ut, men grunt. Et spesielt tilfelle er mulching, hvor et tykt lag påføres og ikke jobbes inn.
| Usage | Quantity | Compost |
|---|---|---|
| Mulching (dekker planteområder) kan gjøres hvert 3. - 5. år | 50 - 70 l/m², som tilsvarer et lag ca. 5 - 7 cm tykt | Grønt avfall/ferskkompost |
| Jordforbedring | 20 - 30 l/m², som tilsvarer et lag på ca. 2 - 3 cm | Grønt avfall/ferdig kompost eller grønt avfall/modningskompost |
| Årlig vedlikehold av plener og senger | 2 - 4 (maks. 15) l/m², som tilsvarer et lag ca. 0,2 - 0,4 cm tykt | Grønt avfall/ferdig kompost eller organisk/ferdig kompost |
| Gjødsling av busker, plener eller bed | 5 - 10 l/m², som tilsvarer et lag på ca. 0,5 - 1 cm tykt | Økologisk/fersk kompost eller organisk/ferdig kompost |
| Produksjon av pottejord | Opp til 50 % av volum | Avhengig av næringsbehovet til den dyrkede planten: Høy: organisk/ferdig kompost Middels: grønt avfall/ferdig kompost Lavt: grønt avfall/modningskompost |
Sett ut kompost når?
Kompost påføres best om vinteren eller tidlig på våren. Du bør unngå potensielt regnfulle og varme årstider som sensommer eller tidlig høst. Særlig næringsrik kompost frigjør mange næringsstoffer ved varme jordtemperaturer, som kan vaskes ut ved kraftig nedbør. Dette er ikke bare synd på plantenæringsstoffene, miljøet blir også forurenset når nitrogen kommer inn i naturlige vannmasser via grunnvannet. Komposter som er fattigere på næringsstoffer – modningskompost og grønn avfallskompost – frigjør færre næringsstoffer og er derfor tryggere å bruke. Påføringen bør da skje i overskyet, ikke for tørt vær.
Opsummering: Når skal du påføre kompost?
- Ta med kompost om vinteren eller tidligvår, aldri på sensommeren eller tidlig høst fra
- Hvis mulig påfør kompost i fuktig, overskyet vær
Kompost i sengen: Hvor mye kompost per kvadratmeter?
Avhengig av hva du til slutt ønsker å oppnå, kan du legge på et lag kompost fra 0,2 til 7 cm tykt. Årlig stell for å opprettholde humusinnholdet og gi et basislager av næringsstoffer krever kun et tynt lag. Målrettet jordforbedring med ferdig eller moden kompost for å øke humusinnholdet i jorda krever allerede noe større mengder. I begge tilfeller innarbeides imidlertid komposten flatt. Mulchingen med fersk kompost fra grønt avfall skjer i et veldig tykt lag, som imidlertid ikke er innarbeidet. Du kan dekke hvert tredje til femte år. Mer detaljert informasjon om bruk av kompost i andre områder er gitt i den følgende delen.
Hvor får du tak i kompost?
Hvis du ønsker å lage din egen kompost for å dra nytte av dens omfattende fordeler, kan du finne ut mer om strukturen til en kompostbeholder i vår spesialartikkel. En kort guide til riktig kompostering finner du i denne artikkelen. Å lage sin egen kompost har mange fordeler, men det krever også litt planlegging og stell. Så det kan hende du må bruke litt hjerne for å stratifisere avfall eller regelmessig flytte det for å lufte det slik at komposteringen kan gå skikkelig. Her kan også ulike, mer eller mindre nødvendige tilsetningsstoffer spille inn. Ved hjelp av vår spesialartikkel kan du også blande kompost selv.
Muligvis er kompostering for mye jobb for deg, eller trenger du kompost av høy kvalitet raskt for å fylle et plantehull eller lage et nytt bed? Du kan også enkelt kjøpe kompost – eller rettere sagt humus – i ulike former. Det billigste alternativet her er absolutt et lok alt gjenvinningssenter som tilbyr enten organisk kompost og grønnkompost separat eller en blanding av begge. Men det finnes også rimelige alternativer for mindre landlige områder. Pottejord, som finnes i sekker i ulike størrelser, inneholder blant annet kompostformer av ulik råtningsgrad. Også her kan utgangsmaterialene variere, slik at jordsmonnet som tilbys kan variere sterkt. I denne avanserte artikkelen lærer du alt du trengertrenger å vite hvordan du kjøper hummus.