Om sommeren gir høybedet friske grønnsaker og urter. Men hvordan kan du bruke høybedet ditt om vinteren? Her kan du finne ut hvilke planter som kan overvintres i høybedet og hvordan du kan vinterføre høybedet ditt.
Populariteten til høybed som pryd- eller grønnsaksbed har vært uavbrutt i årevis. De kan nå finnes i mange hager. Om sommeren kan høybed gi store avlinger av grønnsaker og urter, og prydblomster trives også. Om vinteren er det derimot siste innhøstingsarbeid og stell og forberedelse for det kommende året som er hovedoppgavene. Noen få planter fortsetter å vokse sakte gjennom vinteren, og å så frø i denne kalde perioden er en praktisk måte å bringe vårgrønnsaker på forhånd. Vi forklarer hvordan du håndterer høybedet om vinteren, forbereder det riktig og beskytter det mot vinterkulden. For det er flere måter å sikre at høybedet ikke blir liggende brakk om vinteren, men rommer noen beboere.
Vinter flerårige planter i høybed
Studige planter kan enkelt stå i høybedet over vinteren og overvintre på stedet. Ulike stauder overlever vinteren uskadd i høybedet. Og urter har ikke noe imot å overvintre i høybedet heller. Noen av dem kan til og med høstes i den kalde årstiden. Urter som salvie, timian og rosmarin, som holder bladene også om vinteren, kan piffe opp kjøkkenet. Men siden ingenting vokser tilbake om vinteren, bør det ikke høstes for strengt. Det er også tilrådelig å kun høste individuelle blader, ettersom å kutte av hele skudd vil skape inngangspunkter for frosten.
Når planter overvintrer, er det generelt viktig å være oppmerksom på hvor mye kulde de tåler. Om nødvendig kan ytterligere beskyttelse være nødvendig for å bringe dem i live gjennom vinteren. Du kan lese mer om dette litt lenger ned, der vi beskriver et beskyttelsestrekk for høybedet.
Tips: Ved siden av høybedetdu bør også vinterføre resten av hagen din. Vi viser deg hva som er viktig.
Vintergrønnsaker i høybedet
Selv i et høybed med vinterbeskyttelse kan (nesten) ingenting sås i den kalde årstiden for å vokse over vinteren: alle grønnsaksplanter mangler rett og slett lys og varme i den kalde årstiden. Men det er mange grønnsaker som kan sås om sommeren eller tidlig på høsten og så bare legges på bedet over vinteren. Hvis solen skinner i noen dager, vil disse vintergrønnsakene fortsette å vokse veldig sakte, og de holder seg også mye bedre ferskere og tar mindre plass enn om de ble høstet og lagret.
Tips: Frosttolerante vintergrønnsaker er vanligvis bladgrønnsaker. Ved høsting bør du være oppmerksom på følgende: Dersom planten skal spire igjen etter høsting, kan høstingen kun skje på frostfrie dager. Dette er den eneste måten å sikre at planten ikke blir skadet av lave temperaturer og vil spire igjen slik at den kan høstes igjen etter noen uker.
- Lamsonssalat: Noen steder er lammesalat (Valerianella) allerede omt alt som vintersalat - selv frostgrader kan ikke skade den. Kald forbedrer til og med smaken. I den kalde årstiden tar det imidlertid lang tid å vokse, og derfor er det fornuftig å dyrke lammesalat innendørs. Hvis det sås i september eller oktober, kan lammesalat høstes fra november til desember. For enda senere såinger bør du være spesielt oppmerksom på å bruke en frostbestandig sort som 'Vit' eller 'Verte de Cambrai' – avhengig av værforholdene kan disse høstes uten problemer frem til mars året etter. En spesiell egenskap ved lammesalat er dens evne til å fornye seg: Hvis du kun skjærer av de øvre bladene og lar plantens røtter og bunn være uskadet, vil planten regenerere og kan høstes igjen om noen uker uten problemer.
- Endivie: I likhet med lammesalat, er endiv (Cichorium endivia) en bladgrønnsak som har en viss grad av frosttoleranse. Ved temperaturer ned til -5 °C skades ikke endivien, derfor egner den seg også godt til vinterplanting i høybed. Hvis endivien er sådd i slutten av august, kan den enkelt høstes i november og desember. Hele salathodet er like overBladrosett separert - slik at de enkelte endivplantene kan høstes én etter én.
- Kale: Grønnkålen (Brassica oleracea var. sabellica) er et kjent utvalg av kål og svært nært beslektet med rosenkål, kålrabi og lignende. Avhengig av regionen er den også kjent som brunkål. For å kunne nyte den karakteristiske aromaen, høstes grønnkålen først etter den første frosten. Temperaturer ned til -10 °C utgjør ingen trussel for denne vinterkålen må dyrkes fra våren for å kunne nyte den i den kalde årstiden, da det tar opptil 6 måneder fra planting til modning. Den viktigste grønnkålsesongen starter mellom november og januar: I denne tiden kan grønnkålen høstes uten problemer. Skal du nyte mye grønnkål til tross for et lite høybed, kan du bruke et gammelt triks: Hvis du forsiktig stripper av de enkelte bladene under høsting og lar stilken stå, kan grønnkålen spire igjen i mildvær og kan da bli høstet igjen.
- Pasnipak: For pastinakk (Pastinaca sativa) begynner hageåret allerede i mai med såing. Innhøsting kan begynne så snart bladene faller om høsten. Du kan imidlertid høste rotgrønnsakene gjennom vinteren etter behov og bruke dem ferske: Siden de deilige røttene er beskyttet mot frost av jorda, kan de lett bli liggende i bedet og kun høstes når de trengs.
- Vinterspinat: Spinat (Spinacia oleracea) er en av de plantene som ikke bør mangle i vinterhagen. For vinterdyrking i høybedet sås spinat direkte i høybedet mellom midten av september og midten av oktober. Det anbefales å bruke spesielt frostbestandige og hurtigvoksende spinatsorter som 'Matador' eller 'Redbor'. Plantene er da klare for høsting fra midten/slutten av november. Hvis du forsiktig høster enkeltblader fra spinaten, kan de spire igjen ved milde temperaturer og kan nytes flere ganger. Den siste høstingen av vinterspinat skjer vanligvis tidlig i april.
- Vinterhekkløk: Navnet vinterhekkløk er faktisk bare et annet navn på den velkjente vårløken (Allium fistulosum) . Purreplanten har god vinterhardhet og kan sås tidlig på høsten og deretter utover vinterensom skal høstes. Men vær forsiktig: Hvis du virkelig vil nyte den flerårige vinterhekkløken, trekker du ikke hele planten inkludert løken opp av bakken, men klipper kun av den grønne delen, i likhet med gressløk.
- Postelein: Et skikkelig insidertips for vinteren i høybed er Postelein (Claytonia perfoliata), også kjent som cubansk spinat eller kjent som vinterportulak. Postelein kan sås direkte i bedet fra september til oktober, i høybed med kald rammefeste selv fra september til mars, fordi de spirer ved en temperatur på 4 - 12 °C. Når den er ferdig utvokst, er Postelein utrolig robust og frostbestandig, slik at den til og med tåler temperaturer helt ned til -20 °C. Hvis ikke bladene klippes for lavt, kan Postelein enkelt høstes flere ganger. De kjøttfulle bladene er fantastiske i en frisk salat, men kan også tilberedes som spinat.
Forbered høyseng for vinteren
Spørsmålet dukker selvfølgelig også opp om du selv skal klargjøre høybedet for en hard vinter for å beskytte materialet. Dette er selvsagt ingen ulempe – og med noen få enkle grep kan du til og med fremme veksten av flerårige planter og vintergrønnsaker i høybedet med noen få enkle grep.
Pakk høybedet inn i bobleplast eller hagefleece
Som du gjør med potteplanter, kan høybedet også pakkes inn i bobleplast eller hagefleece. Den ekstra beskyttelsen holder kulden ute. De frostige temperaturene kan ikke trenge så raskt inn i plantenes røtter. I ekstreme minusgrader er dette en beskyttelse, og på varmere vinterdager kan veksten til og med fremmes av tiltaket.
Dekke høyseng om vinteren
En naturlig måte å beskytte plantene i høybedet på er å dekke med hageavfall som løv, grangrener eller krattskog. Dette har den fordelen at jord og planter er beskyttet og isolert mot kulde om vinteren.
Men spesielt regnværet om vinteren bekymrer mange hageelskere. Spørsmålet melder seg raskt: Må jeg beskytte høysengen min mot regn om vinteren? Hvis høybedet ikke er drenert godt nok, dvs. regnvann ikke kan renne godt av, er svaret et rungende "Ja!". Men også gjennomtrengeligBed kan ha godt av et skikkelig tak som beskyttelse mot regn og kald vind: Dersom det kun skal dyrkes delvis hardføre planter som enkelte typer grønnsaker og salat om vinteren, tjener et dekke til å forlenge høsteperioden. Fordi sengen holder seg varm lenger med beskyttelsen om høsten og også varmes opp raskere om våren.
Et kaldrammefeste til høybedet egner seg best som regnbeskyttelse, da dette gir nok lys til å nå plantene, kan ventileres ved behov og holder regnet sikkert ute. En enkel folietunnel som strekkes over høybedet er også praktisk. Selvlagde deksler laget av doble veggplater eller gitterfolie for drivhuskonstruksjon er et alternativ for alle hobbyfolk med litt manuell dyktighet. Materialkostnadene er ofte små sammenlignet med å kjøpe ferdige strukturer.
Uansett hvilken byggemetode du velger, er det alltid viktig å sørge for at plantene ikke treffer lokket, for der de kommer i kontakt med kondens kan det fort begynne å vokse mugg. I tillegg, spesielt ved dyrking av grønnsaker, bør man sørge for at regelmessig ventilasjon er mulig for å unngå overdreven fuktighet.
Tips: Mobile høysenger kan plasseres på et skjermet sted om vinteren for å forbedre vekstforholdene. Selv oppbevaring i en frostfri, lys liten bod, kan en carport som er stengt på den ene siden eller i vinterhagen tenkes.
Forbered høyseng for neste sesong
Hvis du tenker fremover når du ser etter høybedet ditt, kan du spare deg selv for mye arbeid om våren. Hvis høybedet er helt ryddet om høsten og ikke har vintergrønt, kan vinteren brukes fantastisk til å forberede seg på ny sesong.
Mulch and New Fill
Omsorg høst og vinter kan lønne seg, spesielt hvis grønnsaksflekken har hengt seg ned på grunn av råteprosesser. Alle planterester (inkludert røtter og ugress) fjernes fra høybedet og dette fylles med komposterbart materiale og moden kompost. Med den første frosten dekkes høybedet med mulchmateriale (f.eks. gran- og grangrener). Materialet begynner å brytes ned utover vinteren. Mot begynnelsen av april, når temperaturene blir varmere igjen, fjernes høybedet for mulchlaget og dekkes med et nytt lagnæringsrik pottejord, som vår torvfrie Plantura organiske universaljord. Tilberedt på denne måten kan de første plantene snart flytte inn i høybedet og se frem til den etterfylte tilførselen av næringsstoffer.
Grøngjødsel og forsåing
Hvis du derimot ikke vil at høybedet ditt skal stå tomt om vinteren, trenger du ikke klare deg uten stell av høybedet ditt. Grønngjødsel om høsten er ideell for å gjøre noe godt for ditt stressede høybed. Før den første frosten skyller inn over landet er det på tide å så dekkvekster som vintervikke, karmosinrød kløver, italiensk raigras eller en blanding av hardføre dekkvekster. Ikke bare ser de dekorative ut i høybedet, de forbedrer også jordstrukturen og beskytter jorda mot vær og vind. I tillegg løsner disse plantene opp underlaget med røttene og fikserer atmosfærisk nitrogen, som senere fungerer som gjødsel for grønnsaksplantene.
Parallelt eller i stedet for grønngjødsel er det mulig å så de første frøene i høybedet sent på høsten og vinteren, som skal spire om våren: tidlige reddiker, gulrøtter, salat og oppskåret salat og urter som f.eks. kjørvel-, borage- eller persilleboks kan også sås i oktober eller november i stedet for tidlig i mars. Dekket med et dekklag eller beskyttet av grønngjødsel, overlever de vinteren der, og når temperaturen stiger om våren, spirer de ofte mye tidligere enn planter sådd i mars.
Vil du dyrke urter i høybedet ditt i tillegg til grønnsaker? Vi vil vise deg hvordan du lykkes med å plante et hevet urtebed samtidig som vi tar hensyn til de individuelle behovene til de enkelte plantene.