Den vanlige kjørvelen er en lettstelt, aromatisk krydderplante og ble til og med brukt i naturmedisin. Hos oss lærer du alt om dyrking og bruk av kjørvel.
Kjørvel (Anthriscus cerefolium) har vært en populær urt siden antikken. Den finner også gode forhold på våre breddegrader og inspirerer med sin friske og svært aromatiske smak. Vi presenterer den eldgamle krydderplanten og gir tips om hvordan du kan dyrke og bruke kjørvel.
Kjørvel: opprinnelse og egenskaper
Kjørvelen kommer opprinnelig fra Sør-Europa og regionen opp til Kaukasus-regionen. I tysktalende land er det også kjent som Donkey Basket, Karweil, Keferfil, Krautl eller Körblikraut. Urten kom også til våre breddegrader gjennom de gamle romerne, men holdt seg i starten bare sporadisk der. I Tyskland har det kun vært dyrket kjørvel i godt 400 år. Kjørvelblader ligner bladene til gulrøtter (Daucus carota) og persille (Petroselinum crispum), i likhet med dem tilhører den skjermbildet ()Apiaceae). Det finnes glattbladede og krøllete varianter, som alle er ettårige. Vanlig kjørvel kan imidlertid lett forveksles med den svært giftige hemlocken (Conium maculatum). Kjørvelen blomstrer det første året. Først før blomstring får bladene sin aromatiske smak som minner om en blanding av anis (Pimpinella anisum), persille og fennikel (Foeniculum vulgare). Gamle og tørkede kjørvelblader har knapt noen smak - du bør derfor alltid bruke bladene ferske.
Plantekjørvel
Kjørvelen trives også veldig godt på våre breddegrader og kan høstes kontinuerlig opp til blomstringsstadiet. Du kan finne ut hvordan du dyrker og tar vare på kjørvelen i de følgende avsnittene.
Det rette stedet for kjørvel
Kjørvelen foretrekker fuktig, løs hagejord og kan stå godt i halvskygge, noe som også forlenger innhøstingstiden frem til blomstring. Kjørvel begynner å blomstre tidligere på varme, solrike steder. Kjørvel er en svak spiser og krever andre næringsstoffer bortsett fra kalium bare ismå mengder. Selv steder med lite humus er derfor egnet for dyrking av kjørvel i hagen.
Så kjørvel
Kjørvelens frø sås direkte i bedet fra mars til august, radavstanden skal være ca. 10 til 15 cm. Siden kjørvelen danner blomster etter cirka åtte uker og derfor ikke lenger kan klippes, er det verdt å så flere ganger på rad. Kjørvelfrøplantene som er sådd i juni og juli begynner blomstringsfasen veldig raskt, da langdagsplanten stimuleres til å blomstre av de lange timene med dagslys. En pause i dyrkingen i disse månedene kan derfor være fornuftig.
Plantekjørvel
Kjørvelplanter er også kommersielt tilgjengelig i potter eller som små unge planter, som selvfølgelig også kan plantes i bedet. Såing gir imidlertid ofte bedre utbytte enn å plante kjørvel og koster mye mindre.
Omsorg for kjørvel
Selv om den hurtigvoksende kjørvelen kun har et lavt næringsbehov, trekker den ut store mengder kalium fra jorda. En overveiende organisk gjødsel, som vår Plantura organiske tomatgjødsel, forebygger mangelsymptomer og forsyner kjørvelen med nitrogen og kalium. For den svake eteren er det tilstrekkelig med 40 g/m² gjødselgranulat, som brytes jevnt ned av jordorganismene og dermed frigjør næringsstoffene. Kjørvel kan høstes inntil åtte uker etter såing, hvoretter den begynner å blomstre. I løpet av denne tiden bør du vanne regelmessig, fordi kjørvelen elsker det fuktig.
Kjørvelen kan være infisert med meldugg og rustsopp, bladlus og gulrotflua angriper av og til den hurtigvoksende planten. En blandingskultur med skadedyravstøtende naboer, som purre (Alliaceae) mot gulrotflua, kan hjelpe.
Er kjørvel hardfør?
Cherbel er ikke hardfør fordi den blomstrer det første året, produserer frø og dør vanligvis raskt. Urten lar seg derfor vanskelig overvintre. I stedet er det best å så kjørvelen i vinduskarmen om høsten, slik at den aromatiske urten også kan høstes om vinteren.
Høstekjørvel
De grønne bladene kan enkelt klippes av med saks og høstes i porsjoner for fersk konsum. Innhøstingsmengden kan være opptil 1,5 kg/m². Kjørvelfrø kan høstes senere på året så snart de blir brune på tørkeskjermen. De går lett av – så det er best å kutte det hele om morgenen når det er duggkjegler og la dem tørke innendørs. Frøene spirer godt i omtrent to år.
Bruk og bevaring av kjørvel
Kjørvel brukes som krydder i salater og sauser, men den brukes også til å lage kjørvelsuppe. Ulike pålegg og dipper med den aromatiske urten er spesielt populære. Som en del av den berømte Frankfurt-grønne sausen har kjørvel sitt mest kjente utseende. I urtemedisin brukes den ekte kjørvelen til å spyle kroppen. Det kan stimulere avgiftning av nyrer, lever og galle. For dette formålet tilberedes en te laget av friske kjørvelblader flere ganger om dagen. Dagsdosen er 5 gram Gravide kvinner og personer med nyresykdom bør ikke bruke kjørvelte.
På grunn av risikoen for forveksling med den giftige hemlocken, hjelper krøllete kjørvelvarianter her. Hvis mulig bør kjørvel brukes fersk for å utnytte aromaen fullt ut. Tørking minimerer smaken, et godt alternativ er å fryse ned de ferske kjørvelbladene.
Vambelliferae-familien inkluderer mange aromatiske urter, inkludert koriander. Du kan finne ut hvordan det asiatiske krydderet også kan dyrkes her i vår spesialartikkel.