- Vanlig skjeurt: opprinnelse og egenskaper
- Ulike typer
- Dyrking av skjeurt: plassering, såing og fremgangsmåte
- Riktig omsorg
- Er skjeurt giftig?
- Effekt og bruk av skjeurt
Hjelp utviklingen av nettstedet, del artikkelen med venner!
Varmt og sunt - på grunn av det høye vitamin C-innholdet fantes skjeurt i alle urtehager. Den ukompliserte dyrkingen av den spiselige skjeurten er fortsatt verdt i dag.
Skevorten (Cochlearia officinalis) er i slekt med karse og brukes på lignende måte. I denne artikkelen forklarer vi hvordan du lykkes med å dyrke urten i hagen, hvilke varianter det finnes og hvordan den brukes på kjøkkenet.
Vanlig skjeurt: opprinnelse og egenskaper
Cochlearia officinalis kalles også skjekarse, bitterkarse og Scharbocksheil. På grunn av det høye vitamin C-innholdet pleide den å hjelpe seilere mot mangelsykdommen skjørbuk og er derfor også kjent som skjørbukurt.
Skevorten er hjemme fra kysten av Europa til Alpene og Pyreneene. Den trives spesielt godt i det s altholdige myrlandet og på s altmyrene i Nord- og Østersjøen.
Skevorten tilhører korsblomstfamilien (Brassicaceae) og er derfor assosiert med sennep (Sinapis alba), reddiker (Raphanus sativus var Sativus), rakett (Eruca sativa), brønnkarse (Lepidium sativum) og alle kålplanter.
Den toårige urten blir 20 til 40 cm høy og danner mørkegrønne, skjelignende, kjøttfulle blader på en kantete stilk. Formen på bladene gir skjeurten navnet. I det andre året, fra april til juni, åpner små hvite blomster seg på racemose-blomsterstander. I løpet av den korte blomstringsperioden utstråler de en honningaktig duft og tiltrekker seg mange insekter.
Ulike typer
bayersk skjeurt (Cochlearia bavarica) er en sjeldenhet fordi den er endemisk for de bayerske foten av Alpene. Det betyr at den bare finnes der.
Litt bedre kjent er engelsk skjeurt (Cochlearia anglica) og dansk skjeurt (Cochlearia danica). Man finner både på s altmyrene i nord ogØstersjøkysten. Visuelt er de to artene vanskelige å skille fra vanlig skjeurt, de er bare litt mindre.
Alle tre artene som presenteres kan brukes som skjeurten og er også ekte C-vitaminbomber.
Dyrking av skjeurt: plassering, såing og fremgangsmåte
Dyrking av skjeurten er veldig enkel hvis den er utstyrt med en tilstrekkelig fuktig og delvis skyggefull plassering. Selv et litt s alt underlag plager ham ikke. Jo humus rikere jorda er, jo frodigere vil skjekarsen vokse. Din egen kompost er ideell for å øke humusinnholdet i undergrunnen. Men dette bør råtnes i et godt år. Hvis du ikke har en komposthaug i hagen din, hvorfor ikke prøve å forbedre jorda med vår næringsrike, torvfrie Plantura organiske kompost. Den organiske jorda laget i Tyskland forbedrer jordkvaliteten og rotveksten.
Spesielt hvis hagejorden din er ganske tørr og sandholdig, er det fornuftig å dyrke skjeurten i en potte. Dette gjør vanningen mer effektiv og vannforsyningen er garantert.
Så direkte i bedet fra mars til april. Men høstsåing i september er også mulig, siden skjeurten er hardfør. Frø settes i grunne frøfurer med 20-25 cm mellomrom med minimal eller ingen jorddekning. Fordi skjeurten er en lett spireplante som trenger lysstyrke for å spire. Jevnt fuktig jord er viktig for vellykket frøfremvekst etter 2 til 3 uker. Deretter skilles de små plantene fra hverandre med en avstand på 10 til 15 cm for å gi dem nok plass til å vokse.
Tips: På tilstrekkelig fuktige og delvis skyggefulle steder formerer skjeurten seg enkelt ved selvsåing. Hvis du foretrekker å så skjeurten målrettet, bør du bedre høste frøene. Disse dannes i små kapsler etter blomstring. Så snart disse ser brune og tørre ut, kan de høstes.
Riktig omsorg
Skevorten har et middels næringsbehov og bør derfor kun befruktes moderat. En gang årlig gjødselpåføring med en hovedsakelig organisk langtidsgjødsel med et balansert forhold mellom hovednæringsstoffene er helt tilstrekkelig. Du kan for eksempel bruke vår PlanturaBruk organisk universalgjødsel, som består av naturlige råvarer og verdifulle mineraler. Den er lett å dosere og frigjør næringsstoffer sakte og etter behov. Alternativt er godt moden kompost også egnet.
Det er viktig at jorda holdes permanent fuktig. Dette fungerer godt ved å dekke jorden rundt plantene med et lag med grønn avfallsdekke for å redusere fordampning av vann fra jorda.
Når skjeurten har etablert seg i hagen, kan du høste de nederste bladene hele året. Under blomstringen dannes det mindre nytt grønt og det gamle blir ekstremt skarpt og litt hardt. Avhengig av smaken din, kan du også avbryte innhøstingen på dette tidspunktet. Tørke gjør også at bladene smaker skarpere og mindre friskt, så sørg for at du drikker nok vann.
Tips: For å høste friske blader om vinteren, bør du dekke skjeen med litt furugrønt eller fleece. Da holder urten seg grønn hele året.
Er skjeurt giftig?
Skevorten er ikke giftig for mennesker eller dyr.
Effekt og bruk av skjeurt
Skevorten er kjent for sitt høye vitamin C-innhold og er derfor veldig sunn. Sennepsoljene den inneholder gir urten en skarp, pikant smak – lik hagekarse. Som urt passer den godt til potetretter, smaker deilig i urtekvark, grønne smoothies, salater og smørbrød. Videre sies skjevørt å ha en oppkvikkende effekt, noe som kan være nyttig mot vårtrøtthet. I tillegg sies urten å ha en fordøyelses- og blodrensende effekt på grunn av sennepsoljene og flavonoidene den inneholder. Det er imidlertid ikke verdt å tørke urten, siden nesten alle ingrediensene og smakene går tapt i prosessen.
For andre hageurter du kan dyrke i en mindre solrik hage, se vår artikkel om urter for halvskygge.