De vanligste fuglesykdommene & Parasitter

Hvordan kjenner du igjen en syk fugl? Hva er de vanligste fuglesykdommene og hva bør du gjøre hvis du finner syke fugler i hagen din? Vi svarer på disse og andre spørsmål her.

I likhet med mennesker er fugler plaget av en rekke sykdommer og parasitter. Noen av disse forekommer sporadisk og har generelt ikke stor innvirkning på befolkningen. Andre sprer seg plutselig og kan koste livet til tusenvis av ville fugler – som Usutu-viruset, som forårsaket massedød i svarttrost i 2011, eller bakterien Suttonella ornithocola, som først nylig førte til mange døde blåmeiser. I vår informasjonsartikkel vil vi gjerne vise deg hva de vanligste fuglesykdommene er, hvordan du kan gjenkjenne dem og hva du kan gjøre for å hindre spredning av fuglesykdommer.

Fuglesykdommer: Hvilke er mest vanlige?

Fuglesykdommer er svært forskjellige og kan forårsake en hel rekke symptomer. Det er derfor ikke alltid lett å gjenkjenne dem i utgangspunktet og enda vanskeligere å stille en nøyaktig diagnose. Likevel vil vi gjerne introdusere deg for de vanligste sykdommene og symptomene deres:

• Usutu-viruset ble kjent i 2011 fordi det førte til en massiv død av svarttrost på kort tid. I 2016 var det en ny stor bølge av infeksjoner. Viruset overføres av mygg og dreper i løpet av få dager. De fleste berørte dyr viser ingen symptomer, men noen virker apatiske og desorienterte.

• 2022 blåmeisens død vakte mye oppmerksomhet. Patogenet som forårsaket dette var Suttonella ornithocola. Dette er en bakterie som har forårsaket alvorlig lungebetennelse hos de infiserte dyrene. Fuglene virket sløve, var oppblåste, noen hadde gulaktige nebb og alvorlig kortpustethet.
• Antallet ville fugler som er infisert med fuglekopper har også økt en stundår økt. Sykdommen, som også er forårsaket av et virus, forekommer hos et stort antall fuglearter og observeres ofte hos meiser. Fuglekopper er lett å få øye på, med utvekster på størrelse med hasselnøtter.

Hvis du ser syke eller døde fugler i hagen din, er det første du må gjøre å rengjøre alle fôrings- og vanningspunkter grundig for å forhindre spredning av sykdommen. Hvis tilfellene øker, bør du slutte å fôre helt og rapportere funnene til NABU eller Wildvogelhilfe umiddelbart.

I tillegg, hvis du finner en syk fugl i hagen som virker svak eller apatisk, viser tydelige symptomer og du kan nærme deg dyret, bør du fange den og legge den i en boks med luftehull. Ta tak i fuglen rundt midten av kroppen slik at den ikke kan skade seg selv ved å blafre febrilsk med vingene. Hansker bør absolutt brukes for å beskytte mot nebb og klør. Sett deretter boksen på et stille og mørkt sted og kontakt veterinær eller et egnet fosterhjem, for eksempel et av NABUs villfuglreservat. Skadde ville fugler kan også meldes i Facebook-gruppen "Wildvogelhilfe-Emergencies" - der vil du få navn på ekspert førstehjelpstiltak og omsorgssentre i ditt område.

Merk: Som lekmann bør du ikke forsøke å amme fuglen tilbake til helse selv. Gi ham heller ikke vann eller mat, da dyrene kan kveles. Vill fuglestell krever mye erfaring og kunnskap og går derfor ofte g alt dersom det ikke utføres av eksperter. Det samme gjelder forresten hvis du har funnet en skadet fugl.

De vanligste fugleparasittene

Parasitter er også et problem for ville fugler. Noen kan sees med det blotte øye, andre er så små at man må se på fuglenes symptomer for veiledning. De vanligste parasittene hos ville fugler er presentert nedenfor:

• fjærlus er små fjærdraktparasitter som legger eggene sine i fjærdrakten til fugler og lever av hudskjell og fjærkomponenter. Fuglene opplever kraftig kløe og klør seg mye. Som et resultat ser fuglene vanligvis ustelte ut og har noen ganger alvorlige fjærdraktskader. I tillegg fremstår de ofte som svekket fordi delider av søvnmangel på grunn av konstant kløe.

• luseflua er flere millimeter stor i motsetning til de små fjærlusene og er derfor lett å se med det blotte øye. Parasitten fester seg også i fjærdrakten til fugler, men biter seg fast i huden og lever av dyrenes blod. Lusefluer spesialiserer seg ofte på visse fuglearter. En av de vanligste representantene er svalusflua, som angriper for eksempel husmartiner og låvesvaler.

• Trichonads er encellede organismer som spres gjennom direkte kontakt mellom fugler og kan påvirke mange dyr i løpet av kort tid. Sommeren 2009 førte patogenet Trichomonas gallinae til en massedød blant grønnfinker for første gang. De berørte fuglene viser skummende spytt, stor tørste og sterkt redusert rømningsrespons.

• Mangemidd er hulmidd som infiserer ansiktet, bena eller kloaka til fugler. Parasittene kan gjenkjennes på de hvitaktige, skjellete avleiringene som de forårsaker i de berørte områdene. Også her klør fuglene seg og trekker noen ganger ut fjær.

Som med sykdommene nevnt ovenfor, er behandling av fugleparasitter nesten umulig for lekmannen. Lusefluer kan fortsatt samles med pinsett og knuses som en flått, men når fuglen er svak nok til å bli fanget vil den fortsatt trenge profesjonell hjelp, så de samme instruksjonene som før gjelder.

Er oppblåsthet hos fugler et symptom på sykdom?

En luftig fjærdrakt tjener hovedsakelig til å beskytte mot varmetap. Den ekstra luften som samler seg mellom de oppfluffede fjærene har en isolerende effekt og gjør det vanskeligere for kroppen å avlede varme til omgivelsene. Dette er helt norm alt om vinteren og ikke nødvendigvis en grunn til bekymring. Men om sommeren og når temperaturene er varme, kan røffe fjær meget vel være et tegn på sykdom, fordi syke fugler ofte har lav temperatur og fryser. Imidlertid viser syke fugler ofte tilleggssymptomer. De trekker hodet inntil kroppen, lukker øynene litt og flykter ofte sent eller ikke i det hele tatt hvis de blir nærmet seg.

Hvordan beskytte fugler mot sykdommer og parasitterstøtte?

Å bade i sanden for å få rent høres rart ut for oss i begynnelsen, men for fugler er det en viktig del av pusset. Med mye risting og vingeflaking fjernes parasitter på denne måten. Et sandbad i hagen kan derfor være til stor nytte og er veldig enkelt å lage selv: du kan ganske enkelt fylle en understell eller skål med sand og plassere den på et sted som er mest mulig solrikt og trygt for katter.

Merk: En annen bisarr pussepraksis hos fugler kalles einmsen. Fuglene børster levende insekter – hovedsakelig maur – gjennom fjærdrakten. De resulterende sekretene, som maursyre, virker mot bakterier, sopp og andre skadelige organismer.

Andre hygienetiltak som du bør gjennomføre selv, er regelmessig rengjøring av fuglebad og fôringsstasjoner. Spesielt på varme dager kan disse ellers raskt utvikle seg til å bli yngleplasser for parasitter og patogener. Siden mange fugler samles der, kan mange dyr bli smittet på kort tid.

Foruten sykdommer og parasitter, har fugler ofte andre problemer i hagen. Huskatter utgjør for eksempel en reell trussel som ofte undervurderes. Finn ut i vår spesialartikkel hvordan katter og fugler føler seg hjemme i hagen samtidig og hva katteeiere og fugleelskere bør være oppmerksomme på.