Hvitløkssennep har blitt brukt som medisinsk og kulinarisk urt i tusenvis av år. Den aromatiske urten er imidlertid ikke en løkplante og etterlater derfor ikke en typisk smak og lukt i munnen.

Hvitløksurten (Alliaria petiolata) finnes ofte i skogen, på skyggefulle steder og i utkanten av hager eller stier. Den kan brukes på mange måter på kjøkkenet fordi bladene smaker litt av pepper og hvitløk. De kan høstes allerede i mars. Her kan du finne ut hvordan du dyrker den i hagen og hva du må passe på når du steller hvitløkssennep.
Hvitløkssennep: blomst, opprinnelse og egenskaper
Hvitløkssennep (Alliaria petiolata) er en toårig til flerårig urteplante av korsblomstfamilien (Brassicaceae). Kjøkken- og medisinurten er også kjent under navnene hvitløksurt, purreurt eller hvitløksmarkblomst. Plantene er hjemmehørende i hele Europa, Sentral-Asia og Nord-Afrika og forekommer også som en invasiv art i Nord- og Sør-Amerika. Hvitløksennepen vokser ofte i skyggefulle løvskoger, på nitrogenrik jord. Hvitløksurten blir 20 til 100 cm høy og har en dyp pælerot. De vekselvis ordnede bladene kan ha en diameter på opptil 10 cm og er hakk i kanten. De lavtliggende bladene er nesten runde med en karakteristisk fordypning, høyere voksende blader smalner til en spiss. Ved knusing produseres en typisk lukt som minner om hvitløk og som gir urten navnet. Mellom april og juli dukker det opp mange små, hvite, firfoldige blomster i klaser. Om våren og sommeren tjener de som en kilde til nektar for mange insekter og innfødte sommerfugler. Om sommeren utvikler blomstene seg til langstrakte belger som inneholder flere små, svarte frø.

Risiko for forveksling med hvitløkssennep: Hvitløkssennep er vanskelig å forveksle. Bladene av hvitløkssennep lukter svakt av hvitløk, sennep og pepper når de knuses. M alt eføy (Glechoma hederacea) harbare en lignende bladform, men bladene er mye mindre.
Planting av hvitløksennep: plassering og fremgangsmåte
Hvitløksurt foretrekker en skyggefull til halvskyggefull plass og trives godt ved siden av trær, busker og hekker. Jorda skal være permeabel, humus- og næringsrik og ha nøytral pH. Sur jord må gjødsles med kalk for å heve pH. Hvis jorden din er veldig leireholdig eller sandholdig, anbefaler vi å forbedre den med pottejord av god kvalitet. Vår Plantura organiske universaljord gir for eksempel urten alle de næringsstoffene den trenger og lagrer nok vann – og den er helt torvfri.
Du kan så hvitløkssennepsfrø direkte eller bruke unge planter. Plantene er kalde bakterier og trenger kulde for å bli spirebare. Av denne grunn er ikke hvitløksurten egnet for dyrking i vinduskarmen. Frø bør sås direkte utendørs mellom oktober og februar.

Så hvitløkssennep:
- Forbered bedet eller potten for såing: alle planter fjernes og svært sand- eller leireholdig jord forbedres med rikelig med næringsrik pottejord eller kompost. Et skyggefullt sted bør allerede være valgt for spiring.
- Stedet bør merkes slik at det fortsatt er å finne om våren.
- Spre nå frøene med ca 15 x 15 cm mellomrom. Frøene skal være ca. 1 cm dype og helt dekket.
- Frøene trenger ikke å vannes og vil spire neste vår.
Tips: Hvitløksurten egner seg også til dyrking i kar. Til dette er potten fylt med en løs og næringsrik pottejord, som for eksempel vår Plantura organiske universaljord. Så blir frøene sådd. Gryten skal rett og slett stå ute om vinteren. Fra mars er det lurt å holde underlaget fuktig.

Riktig omsorg
Om høsten og våren bør området frigjøres for ugress som konkurrerer med hvitløkssennep. Fra mars og utover, hold jorden permanent fuktig. Planter må vannes i lange perioder med tørke. I det andre året og de påfølgende årene er en dose organisk gjødsel fordelaktig, siden hvitløkssennep krever spesielt mye nitrogen. VårPlantura organisk universalgjødsel er nitrogenrik og frigjør gjødslingseffekten over en periode på minst tre måneder. Arbeid litt av gjødselen inn i jorden om våren.
Forplantning av hvitløkssennep
Når hvitløkssennep vokser i hagen, vil den formere seg der av seg selv.Frø dannes etter det andre året. Disse fordeles deretter i området og begynner å vokse i årene etter. I begynnelsen er det vanligvis bare noen få planter, men etter noen år er området fullt okkupert av hvitløksmarkblomster. For å spesifikt høste frøene, må du fjerne belgene for deretter å komme til frøene inni. Når de skifter farge fra grønn til brun, kan de klippes av med saks. Deretter åpnes belgene og samles over en bolle. Etter noen dager med tørking i frisk luft, kan frøene oppbevares i en mørk krukke på et kjølig sted.

Er hvitløkssennep spiselig?
Alle deler av hvitløkssennep er spiselige. Det enkleste er å bruke bladene, som kan høstes fra mars. Unge er mer aromatiske enn gamle. Røttene kan også spises. Frøene smaker mest intenst. Smaken av hvitløkssennep minner om hvitløk, sennep og pepper.
Bruk og bivirkninger av hvitløksennep
Løvene, frøene og røttene til hvitløksurten har lenge vært brukt i naturmedisin som te eller salve. Plantene inneholder blant annet sennepsoljeglykosider, saponiner og eteriske oljer som er slimløsende og antibakterielle. Bladene brukes på mange måter på kjøkkenet. Hvitløkssennep foredler salater, dipper, pestoer og mange andre retter. Bladene og røttene bør imidlertid ikke tørkes, da dette vil miste smaken. I tider da krydder var uvurderlige, var villurten et populært alternativ til krydder. I folkemedisin ble hvitløkssennep brukt som te eller salve mot en rekke plager.
Forresten: Å spise hvitløkssennep etterlater ikke en ubehagelig dårlig ånde som hvitløk eller løk.

Hvis du foretrekker en mer intens hvitløksmak, kan du plante vill hvitløk. Det er en nær slektning av ekte hvitløk med aromatiske, smakfulle blader som vokser i en delvis skyggefull ogtrives godt på fuktige steder.