Kålrabi: Den sunne løken krever lite plass og er veldig populær blant hobbygartnere. Vi viser hvordan du dyrker, høster og lagrer i din egen hage.
Kohlrabi (Brassica oleracea var. gongylodes) er en grønnsakskål, som er toårig, men som kan høstes det første året. Spesielt i Østerrike og Sveits er det mange synonymer for kål: kålrot, kålrot, kålrot, kålrot eller kaulirabi. På engelsk omtales arten også som kålrabi eller stammekål. Knollens navn er forankret i de latinske ordene caulis og rapum, som bokstavelig t alt betyr kål og kålrot.
Det du kjenner som kålrabi fra supermarkedet er det fortykkede skuddet til planten. Denne starter vanligvis over det tredje bladparet og er derfor alltid over bakken. Kålrabi vokser raskt og tar liten plass.
Kålrabi som en ideell grønnsak for små hager og balkongen
På grunn av det lille plassbehovet er kålrabi en populær grønnsak for hobbygartnere. Den vokser også veldig raskt og produserer smakfulle knoller som kan lagres i flere måneder, avhengig av sorten.
Frøet kan sås fra slutten av februar til begynnelsen av mars. Denne er dekket med et jordlag som er ca 1 cm tykt. Fire uker etter såing, prik ut og plant utendørs fra april. Ønsker du å høste kålrabi over lengre tid, er det fornuftig å så flere ganger med to ukers mellomrom. En vanlig feil er å plante frøplanter for dypt. Dette fører til problemer i dannelsen av knollen. Avstanden mellom plantene er ca 20 cm. Det bør være en avstand på 30 cm mellom de enkelte radene.
Plantene trenger næringsrik jord, selv om næringsbehovet ikke er like høyt som med andre kåltyper. Mager jord bør forbedres med en mer næringsrik jord som vår Plantura organiske tomat- og grønnsaksjord eller kompost. Både solrike og delvis skyggefulle steder er egnet. I sommermånedene må være klbør vannes når den er tørr. Hvis kålrabi dyrkes i en blomsterpotte på terrassen eller balkongen, bør du vanne den regelmessig. Mangel på fuktighet belaster planten - knollen kan sprekke eller sprekke.
Du kan finne detaljerte trinnvise instruksjoner for dyrking her: Dyrking av kålrabi: såing, stell og høstetid.
Kålrabihøst: hvis du sår tidlig, vil du nyte det tidlig
Høsten finner sted ca. 14 til 16 uker etter såing. Generelt bør informasjon om knollstørrelse tas fra frøposen. Når den endelige størrelsen er nådd, kan den høstes. Selv om kålrabien teoretisk sett fortsetter å vokse, er det bedre å ikke høste den for sent, fordi den over tid har en tendens til å bli treaktig. Senere varianter kan lagres godt. Super Schmelz-varianten kan for eksempel oppbevares godt innpakket i en kald kjeller i flere måneder. Kålrabi kan oppbevares i kjøleskapet i en til to uker. I noen kilder leser man igjen og igjen at kålrabi også kan fryses. Vår erfaring har imidlertid vist at teksturen endres betydelig på en negativ måte. Dessverre gjør dette kålrabien tøff og læraktig.
Det finnes forskjellige typer kålrabi med forskjellig utseende
I tillegg til den klassiske lysegrønne kålrabien fra grønnsaksavdelingen, finnes det visuelt veldig iøynefallende varianter med lilla skall. I motsetning til mange frukter og grønnsaker, har ikke den forskjellige fargen på huden noen stor innvirkning på smak eller utbytte. Generelt beholder gode kultivarer sin gode smak kort tid før høsting og blir ikke treaktige.
Du finner en omfattende oversikt over kålrabivarianter her.
- Azurstar: ekstremt kraftig og tidlig modnende variant med fiolette knoller.
- Blaro: Kålrabi-variant med rødfiolette knoller, som er spesielt populær på grunn av sin møre og gode smak; veldig produktiv og boltebestandig.
- Delikateß Blauer: kraftig variant med runde og fiolette knoller; spesielt vakkert utseende.
- Gigant: saktevoksende sort som først er høstingsklar fra august; Gigant fortsetter å slå rekorder med en knollvekt på opptil 5,5 kg; så lenge sorten ikke høstes for sent, er ikke knollene treaktige, men møre og har en god smak; enkelt å lagre.
- Knaufs Frühweiß: veldig tidlig modnende variant med lysegrønne og flate knoller; tradisjonell og populær variant.
- Kossak (F1): kraftig variant med lysegrønne knoller og stort plassbehov; de veldig møre knollene er rundovale og kan veie opptil 4 kg.
- Noriko: tidligmodnende variant med lysegrønne, store og møre knoller; robust og frostbestandig.
- Quickstar (F1): veldig tidlig modningsvariant med veldig god smak og veldig jevn knollstørrelse.
- Super Schmelz: kjent kålrabivariant med lysegrønne knoller som er spesielt møre og lite treaktige. Supermelt gir store knopper og et stort utbytte. Knoller kan veie opptil 5 kg.
- Weisser Wiener: kraftig variant med store knoller og delikat smak; lysegrønn og liten tendens til treaktig.
Sykdommer og skadedyr i kålrabi
Selv om kålrabi er en veldig takknemlig grønnsak i hagen, blir den av og til angrepet av sykdommer som er typiske for kålarter: klumprot, kålhvit sommerfugl, kålflue og loppebiller.
Hvis du dyrker kålrabi i en drivhus eller polytunnel, kan du nå og da oppstå dunmugg. Videre fører et angrep av kålskuddsnutebillen til at knollene sprekker opp.
Ingredienser og bruksområder på kjøkkenet
Kålrabi består av mer enn 90 % vann, ca 4 % karbohydrater, ca 2 % protein og fiber. Med 20 kcal per 100 g har kålrabi spesielt lav brennverdi og egner seg derfor som et sunt mellommåltid. Kjøtt inneholder mange mineraler (kalium, kalsium, magnesium osv.) og noen vitaminer. Hvis du kjøper kålrabi i din egen hage, kan du også behandle bladstilkene og bladene på samme måte som spinat. Dette kan være mer enn verdt det fra et ernæringsmessig synspunkt, fordi bladene har en mengde vitamin A og C samt kalsium og jern.
De møre knollene har en behagelig søt og lett krydret smak. Spesielt større kålrabiløker bør skrelles. Du kan deretter kutte knollene eller kutte dem i strimler. Dampet med litt smør, fløte og s alt er den et ideelt tilbehør til kjøtt, rent som vegetarrett eller som en del av smakfulle grønnsakssupper. De møre og saftige knollene til kålrabi er også gode som råkost.
Spesielt om vinteren er tilførsel av vitamin C viktig for å styrke immunforsvaret. I denne oversikten finner du andre typer grønnsaker med mye C-vitamin.