Planting, skjæring av vikker & overvintring

Vekser er vanlige ville planter eller kan dyrkes som fôr- og matvekster. Vi gir en oversikt over søte erter, deres krav og mulige bruksområder.

Vetches (Vicia) er planter som kan brukes på en rekke måter: Noen ganger dyrkes de som dyrefôr, mat, grønngjødsel eller som pynt. Vi introduserer noen typer søte erter og gir tips om planting av søte erter i hagen.

Vetch: opprinnelse og egenskaper

Vekker tilhører belgfruktfamilien (Fabaceae), er representert av en rekke arter i den tempererte sonen på den nordlige halvkule og er derfor også utbredt i Europa. Vikker (Lathyrus) er også kjent som søt ert eller søt ert, men er ikke nært beslektet med ekte vikker. De fleste vikkearter er ettårige, men det finnes også hardføre og flerårige planter.

Vetcher er ofte filigranplanter med tynne stilker som vokser krypende til klatring. Et unntak er den kraftige og oppreiste åkerbønnen (Vicia faba). I gjennomsnitt når plantene en høyde på mellom 30 og 100 cm, men kan også bli opptil 200 cm. Søte erter danner et tett og dypt nettverk av røtter. Typisk for belgvekster inngår vikker også i en symbiose med jordbakterier, den såk alte rhizobia (Rhizobium). Disse legger seg i runde knuter på røttene og binder nitrogen, som de gjør tilgjengelig for planten i bytte mot sukker fra fotosyntesen. Dette gjør at vikken kan overleve på svært dårlig, nitrogenfattig jord.

Vikkens blader, bestående av opptil tretten par småblader, er ordnet vekselvis, parvis finnede og eggformede, elliptiske til lansettformede. De ender vanligvis i en fin ranke. De gule, hvite, rødfiolette eller blåfiolette sommerfuglblomstene sitter hver for seg eller sammen i en flerblomstret, lang raceme. Vikkens storhetstid er om sommerenmellom juni og august. Vikker kan selvbestøve, men krysspollinering er ikke uvanlig da blomstene gir store mengder nektar. Vikker er derfor ofte en del av biebeite. Etter befruktning dannes det avlange, flate til avrundede belger, som inneholder to til åtte runde eller flate frø. Vikkefrø kan være kremhvite, beige, lysebrune til rødbrune. Når frøene er modne, sprekker de tørre belgene opp og noen av vikkefrøene blir kastet ut.

Hvor dypt roter søte erter? Søterter er dyprotere. Nøyaktig hvor dypt de roter avhenger av ulike stedsfaktorer som jordtype. På egnet jord når vikkerøttene ned til en dybde på mer enn 100 cm.

De vakreste typene og variantene av søte erter

Mange typer vikker er utbredt i Europa og vises noen ganger også som ville planter i hagen. Noen vikker kan brukes som grønnsaker eller grønngjødsel. Vi gir en oversikt over de vakreste typene og variantene.

• Faba Bean (Vicia faba): Velkjente grønnsaksarter med sterkt oppreiste planter, finnede blader og store, hvite, mørkstripete eller røde blomster med svart øye. Dette utvikler seg til belger med tykke frø, som også er kjent som bondebønner eller bondebønner. Populære varianter er 'Bioro', 'Hangdown', 'Tiffany', 'Ratio' eller 'Reina Mora'.
• Ertevikk (Vicia pisiformis): Klatrende, flerårig og hardfør vikke med store belger og runde, ertlignende frø. Når de er unge, kan de brukes som mangetout, tørket som pæreerter.
• Røhåret vikke (Vicia hirsuta): En type vikke som vokser til opptil 50 cm høyde og som ofte finnes i kornåker, tørre enger eller veikanter . Den grove behåringen på bladene og den myke behåringen til de tofrøede belgene er typiske. Den grovhårede vikken blomstrer fra juni til august og har lys lilla til hvitaktige, ganske små blomster.

• Sommervikke (Vicia sativa): Mye brukt årlig dekkvekst, spesielt for nitrogenhungrige grønnsaker som kål (Brassica). De kraftig voksende, opptil 80 cm høye, dyprotede søteertene danner rødfiolette blomster og fungerer samtidig som biebeite. Den brukes også til grovfôr.
• Vetch (Vicia ervilia): En av menneskets aller første avlinger dyrket i dagsjelden dyrket og tilberedt som linser (Lens culinaris). Den fikk derfor også kallenavnet Linseed Vetch. Det ekstremt proteinrike frøet trives med filigran, cirka 50 cm høye planter med rødlilla blomster og senere langstrakte belger med kremhvite vikkefrø.

• Vetch (Vicia cracca): Nedbøyd til klatring, 30 - 100 cm høye arter av vikker, utbredt i Europa. Den lager lange raser av dype lilla-blå blomster i klaser på 10 - 30 og blomstrer mellom juni og august.
• Forest Vik (Vicia sylvatica): Denne arten forekommer hovedsakelig i fjellskoger i høyder opp til 2000 m. Nedbøyd til klatreplanter kan nå en veksthøyde på 50 - 200 cm. De produserer lange klaser av hvite sommerfuglblomster med lilla årer fra juni til august.

• Søt vikke (Vicia sepium): Utbredt, 30 - 60 cm høye, klatrende arter av søte erter som bruker rankene for å holde seg oppreist. Mellom mai og august danner den klynger av lilla-stripete sommerfuglblomster.
• Vetch (Vicia villosa): Også kjent som vintervikke, kuldetolerant grønngjødselplante med myke hår på stilken, bladene og beger. Den dyptrotede raggevikken, som blomstrer i rødlilla klaser, samler nitrogen i jorda, fungerer som biebeite og kan også brukes som dyrefôr. For eksempel er de en del av den velkjente "Landsberger Gemenge" frøblanding.

Er vikker ugress?

I utgangspunktet er vikker ekstremt nyttige planter, siden de gir mat til insekter, roter seg dypt ned i undergrunnen og fikserer nitrogen. Vikker er indikatorplanter for lavnitrogenjord og kan spre seg bredere på slike steder enn andre planter fordi de produserer sin egen nitrogentilførsel takket være knutebakteriene. Vikker kan for eksempel slå seg ned stedvis i plenen og som uønsket ugress i bed og spre seg raskt. Regelmessig plengjødsling sørger for at gresset blir mer konkurransedyktig og vikker forsvinner igjen, spesielt på grønne områder. I bed kan uønsket vikke fjernes manuelt før frødannelse.

Planter vikke

Vetcher er tilpasningsdyktige planter og trives også godtvanskeligere jordsmonn. Vi gir tips om plassering og såing av vikke.

Riktig plassering

Den ideelle plasseringen for søte erter er på dyp, fuktighetsbevarende, næringsfattig jord i full sol til delvis skygge. De trives også på tung jord så lenge det ikke er vannlogging. Jordens optimale pH er mellom 6,2 og 7,2 i det svakt sure til nøytrale området.

såvinge

Vekser bør sås direkte i bedet. Forkultivering er ikke nødvendig, men mulig med åkerbønner for å lage dem tidligere. De mørke bakteriene blir sådd ca 5 cm dypt ned i bakken fra mars til april. Planteavstanden er ca 10 cm. Ved regelmessig vanning og en optimal spiretemperatur på 8 - 15 °C vil de første frøplantene dukke opp etter en til tre uker. Søte erter blir sjelden sådd som en enkelt art, da de er inkludert i mange blomstrende blandinger. I tillegg til sommervikke inneholder vårt Plantura bibeite over tjue andre bivennlige arter, som blomstrer til forskjellige tider og dermed gir mat langt ut på høsten. En pakke med frøblandingen vår er nok til opptil 20 m² av sengeareal.

Vetch as green gjødsel

Vekser produserer mye organisk materiale raskt, roter dypt og bringer nitrogen inn i jorda. Alle disse fordelene gjør vikker til en ideell dekkvekst. For bruk som nitrogenberikende vintergrøntdekke, velges vanligvis ettårige, frysende vikkearter som sommervikke. Alternativt kan den frosttolerante vintervikken brukes som grønngjødsel. Den kuttes, klippes og rakes inn om våren for å inkorporere det organiske materialet i jorda. Vikker blir sådd for grønngjødsel på sensommeren fra august til september.

Riktig omsorg

Vekser er lettstelte planter, de krever ikke gjødsling eller beskjæring. Men i løpet av den unge plantefasen bør de vannes regelmessig i tørt, varmt vær. Etter spiring kan det være nødvendig å fjerne uønsket ugress inntil vikkene har blitt konkurransedyktige. Dette er spesielt viktig for vikker og åkerbønner, også for å forenkle høstingen. Grønngjødsel krever ikke annet vedlikehold enn innledende vanning før plantene er mulket.

Vekser er enkle å formere ettersom de vanligvis danner mange frø. Belgene høstes ved frømodning, når de blir gradvis tørre og brune, og flere dagerlagt til tørk. De åpner seg da ofte av seg selv eller sløyes for å samle vikkefrøene. De kan lagres på et tørt, kjølig og mørkt sted i fire til fem år uten å miste evnen til å spire.

Hvilke søte erter er hardføre?

Hardige vikkearter er ertevikke, fuglevikke, skogvikke, vintervikke og skogvikke. Noen av dem dør over bakken sent på høsten og spirer friske eller holder seg grønne til våren. Flerårige søte erter er helt hardføre og krever ingen vinterbeskyttelse i hagen.

Er søte erter giftige eller spiselige?

I utgangspunktet er søte erter ikke giftige. De ømme skuddene og blomstene til gjerdevikken eller fuglevikken kan for eksempel spises rå. Imidlertid inneholder de grønne belgene og frøene litt giftige alkaloider som tjener til å beskytte mot å bli spist. Varme ødelegger disse skadelige molekylene, og det er grunnen til at vikke kan spises kokt, kokt eller blanchert uten bekymring. Alle deler av ertevikken kan også spises rå. Vikkefrø kan tilberedes som linser, men krever lang bløtlegging og koketid.

Den store belgfruktfamilien inkluderer også lupiner (Lupinus). Hos oss kan du lese hvilke arter som egner seg som attraktive hagestauder eller til dyrking av spiselige lupinfrø og hvordan du lykkes med å dyrke dem i hagen.