Å dyrke salat er ikke vanskelig: Våre eksperttips fra såing til høsting og holdbarhet på salat og tips om riktig stell.
Salat (Lactuca sativa var. capitata) er en av de mest kjente salatene. Heldigvis kan den deilige salaten dyrkes i nesten ethvert klima og er også enkel å ta vare på. For at du alltid skal kunne høste fersk salat, vil vi fortelle deg alt du trenger å vite om salat i denne artikkelen: Fra opprinnelse til ulike varianter, dyrking, stell og høsting til bruk av salat.
Salatens opprinnelse og egenskaper
Salaten tilhører hagesalaten (Lactuca sativa). Den tilhører derfor slekten salat (Lactuca) og tusenfrydfamilien (Asteraceae). I motsetning til søsknene sine – isbergsalat (Lactuca sativa var. crispum) og bataviasalat (Lactuca sativa var capitata) - han tilhører ikke Crisphead-gruppen, men til Butterhead-gruppen. Bladene er derfor fremfor alt møre og ikke så sprø som i annen salat. Dette er grunnen til at salat noen ganger kalles smørsalat. I Østerrike kaller de det "Häuptlsalat". I Tyskland tar salat andreplassen bak isbergsalat med 20 prosent av det dyrkede arealet.
Salaten kom trolig opprinnelig fra det nære østen. Den sies å stamme fra villsalat (Lactuca serriola), en steppeplante som er hjemmehørende i Sør-Europa og det nære østen. Salat er en urteaktig plante som danner en lang pælerot og rosett av blader. Hos salat er skuddaksen kraftig komprimert slik at bladene overlapper hverandre rundt stilken og danner et solid hode. Bladene på salaten er veldig brede med en myk overflate som er lett fet å ta på. Når salaten blomstrer, skyter den opp og danner en langstrakt stilk som utvikler seg mange små, gule blomster.
Populære salattyper
Den klassiske salaten slik vi kjenner den har lysegrønne, glatte blader. Men det er alltid verdt å ta en titt på det store utvalget av salatvarianter.Det er veldig mangfoldig og omfattende. Det finnes også salatvarianter med røde eller flerfargede blader.
Anbef alte salatvarianter å dyrke:
- ˈBriweiriˈ: Bærer kompakte, godt lukkede, ganske små hoder med sterke grønne blader
- ˈgyllen ørretˈ: Denne salattypen gir hagen din et spesielt fargespill: bladene er gyldengrønne med gamle rosa flekker og blir lysere mot midten
- ˈIndian Pearlˈ: Frembringer vakre mellomstore hoder som er lysegule på innsiden og rødlige på utsiden
- ˈLunaˈ: Egner seg for vår- og sommerdyrking og gir store, grønne hoder
- ˈMay Kingˈ: Denne salattypen har en spesielt krydret smak og mellomstore, faste hoder med grønne blader
- ˈMerveille des quatre saisonsˈ: Denne varianten gir deg rød-brun farget salat med god hodeformasjon og god boltestyrke
- ˈNeckarriesenˈ: Velegnet til vår-, forsommer- og høstdyrking; danner spesielt store, faste hoder i en fyldig grønn farge
- ˈPiratˈ: Meget hurtigvoksende, kompakt salatsort med rødbrune blader; danner et fint, litt blemmet blad
Du kan finne en omfattende oversikt over de forskjellige formene og typene av salat her.
Kjøp salatplanter: du bør være oppmerksom på dette
Hodesalat kan enkelt dyrkes selv eller sås direkte i bedet. Dette tar selvsagt både lengre tid og er forbundet med høyere risiko enn å kjøpe salatplanter som allerede er dyrket. Du kan kjøpe unge planter i mange barnehager, hagesentre og jernvareforretninger. Spesialiserte nettbutikker tilbyr også ferdigkultiverte unge planter for frakt.
Du bør stille deg selv følgende spørsmål når du kjøper salatplanter:
- Hvilken variant passer for hagen min?
- Ser plantene vitale og sunne ut?
- Er de små plantene uskadde, er det ikke knuste blader eller stilker?
- Kan jeg se beitemerker?
- Ser jeg tegn på sykdom?
- Lukter rotklumpen muggen eller råtten?
Ved å stille deg selv disse spørsmålene når du handler, har du en god sjanse til å kjøpe salatplanter som er hardføre og vil vokse godt i hagen din.
Plantesalat
KlUlike faktorer spiller inn ved dyrking av salat: både rett plassering og rett tid for såing eller planting og selvfølgelig riktig fremgangsmåte er viktig for at dyrkingen av smørsalaten skal lykkes. For detaljerte instruksjoner om planting av salat, se vår dedikerte artikkel om emnet.
Det ideelle stedet for salat
Salat elsker solen. Hvis den mangler lys, vil dens vekst være begrenset. Så plant den alltid på et solrikt sted. Jorden til salaten skal være løs og dyp. Som middels mater har salat også et høyt humus- og næringsinnhold i jorda. Riktig pH-verdi er også viktig, for salat har det dårlig i jord som er for sur. pH-verdien bør derfor ikke være under 5,5.
Det perfekte stedet for salat med et blikk:
- Full sol
- Dyp, løs jord
- Rik på hummus og næringsstoffer Ingen pH under 5,5
Tips: Jordbær (Fragaria), erter (Pisum sativum) er spesielt gode sengenaboer for en blandet kultur med salat ), bønner (Phaseolus vulgaris), rødbeter (Beta vulgaris subsp. vulgaris var. conditiva), løk (Allium cepa) og spinat (Spinacia oleracea).
Når dyrker du salat?
Du kan begynne å dyrke salat tidlig på året: det er allerede på tide å dyrke salat i varmt vær fra slutten av februar. Fra begynnelsen av april kan den møre salaten også sås direkte i hagebedet. Særlig sene sorter kan dyrkes langt ut i oktober. Salatplanter som er kjøpt eller fremmet bør plantes ut fra begynnelsen av mars.
Riktig tidspunkt for å dyrke salat på et øyeblikk:
- Foravl fra slutten av februar
- Ikke-bearbeiding fra begynnelsen av april til slutten av oktober
- Planting: tidlig i mars/april
Tips: Når du sår, pass på at du bruker de riktige frøene for sesongen. Ikke alle stammer er egnet for dyrking på samme tid av året. Varianter for vårdyrking vil skyte raskere om sommeren og omvendt. For å forhindre at salaten spirer, bør du alltid sjekke frøpakken før du begynner å så salaten.
Foretrekker salat
Hodesalat er veldig flink til detforetrekker. For å gjøre dette, så frøene i frøbrett. De lette kimene blir da bare veldig lett dekket med jord og vannet. Salaten spirer ved temperaturer mellom 15 og 18 °C. Hvis temperaturene stiger over 20 °C, kan frøet ikke lenger spire. Når frøene har spiret, bør du dele dem i individuelle potter. Så snart de unge plantene har fire til fem blader og det er varmt nok ute, kan salatplantene flytte inn i bedet.
Tips: Hvis du vil begynne å dyrke salaten veldig tidlig, men det fortsatt er litt kaldt om natten, er det verdt å beskytte de unge salatplantene om natten med en dekkfleece.
Såing og planting av salat
Salat kan sås direkte i bedet. Eller du planter kjøpte planter i hagen din. Vi har satt sammen en trinn-for-trinn-guide for å vise deg nøyaktig hvordan du gjør dette.
Instruksjoner: Såing og planting av salat
- Løsne jorda godt
- Inkluder kompost eller organisk gjødsel med langsom frigjøring
- Lag frøfurer
- radavstand: 25–30 cm
- Dekk frøet lett med jord
- Cast on
- Ideell spiretemperatur: 15 - 18 °C
- Skill etter stigning
- Planteavstand: 25 - 30 cm
- Ikke legg salatplanter for dypt i bakken
Tapleie av salat: vanning og gjødsling riktig
Den første regelen ved stell av salat er: jorden må alltid være tilstrekkelig fuktig. Hvis salaten ikke får nok vann, vil bladene bli slappe og henge. For å unngå dette bør du vanne regelmessig, spesielt om sommeren og på varme dager.
Tips: Mulch salaten din, for eksempel med grønt avfall eller halm. Dette holder jorden fuktig lenger og undertrykker ugress.
Hvis kompost eller gjødsel med organisk langtidseffekt ble jobbet ned i jorden under planting eller såing, vil salaten din bli optim alt tilført næringsstoffer. Vår Plantura organiske universalgjødsel frigjør sine verdifulle ingredienser sakte og forsiktig inn i salaten, og gir den alt den trenger for å vokse på lang sikt. Ytterligere påføring av gjødsel er derfor ikke nødvendig.
Omsorgen av den smørholdige salaten inkluderer også vanlig hakking i rekkene. Du kan også stable opp litt jord rundt salathodene. Dette fjerner ugress og holder jorden fin og løs. Dessverre er det faktum at snegler elsker salat ikke bare et rykte, men virkelighet, som sikkert enhver hobbygartner ogenhver hobbygartner kan bekrefte. For å sikre at salaten blir spist av deg og ikke av irriterende snegler, må du beskytte den eller bekjempe snegler.
Oversikt: omsorg for salat
- Vann nok
- Etter grunngjødsling før såing/planting er det ikke nødvendig med ytterligere gjødsel
- Hakk regelmessig og haug opp jord rundt salathodene
- Beskytt salat mot snegler eller bekjemp snegler
Grow Salat
Å dyrke salat selv er ingen enkel oppgave. Vi anbefaler derfor at du bruker kjøpte frø for å spare deg for bryet med frøformering. Men hvis du fortsatt vil prøve det selv, har vi utarbeidet en veiledning nedenfor.
Trinn-for-trinn-instruksjoner: Formering av salat
- Ikke høst noen salathoder, la dem stå i frø
- Salaten som er valgt for formering må blomstre
- Fjern regelmessig de brune, visne og råtne bladene nedenfra
- Frøene er klare 12 - 24 dager etter blomstring
- Punch frø i en bolle
- Tørk frøene godt i en tøypose på et luftig sted
- Rengjør frø
- Label
- Lagre rengjort frø på et kjølig, tørt sted
Hvis du vil lære mer om salatformering, kan du lese mer om det her.
Høsting og lagring av salat
Hvis du ikke kan vente på at salaten skal høstes, begynn å kutte de første, fortsatt små hodene fem uker etter såing. Hodene er da ferdig modne åtte til ti uker etter såing. De hele hodene høstes til smørsalaten. Det beste er å bruke en skarp kniv og skjære av salatstilken rett over bakken. Det er best å nyte din egenhøstede salat frisk og så fort som mulig, for de delikate salatbladene kan ikke lagres særlig lenge. De holder seg ferske i maks to til tre dager i kjøleskapet.
Oversikt: Høsting og lagring av salat
- Høsting: 8 - 10 uker etter såing
- Kutt av hele hodet rett over bakken
- Best use fresh
- Kan oppbevares i kjøleskap i noen dager
Hvordan høste salat riktigog butikk, har vi oppsummert for deg i artikkelen vår.
Salat: Ingredienser og bruk
Hodesalat er ikke bare deilig, det anses også med rette som sunt. Først og fremst består den møre salaten av 95,5 prosent vann. Derfor har salat kun 13,8 kalorier per 100 gram. Den inneholder også mineraler og vitaminer.
100 gram fersk salat inneholder i gjennomsnitt:
- 1,25 g proteiner
- 2,4 g karbohydrater
- 0,21 g fett
- 0,5 g fiber
- 7 mg natrium
- 11mg Magnesium
- 26 mg fosfor
- 260 mg kalium
- 35 mg kalsium
- 8mg Vitamin C
Salaten smaker best fersk med dressing. Tilberedt som en bladsalat med en lett yoghurtdressing eller en klassisk vinaigrette, setter mange pris på den. I Nord-Tyskland nytes salat som en søt variant med fløte, sitron og sukker. Uansett hvordan den tilberedes, kan salat spises som en fersk forrett eller som tilbehør til hovedretter. Det er populært for eksempel på tallerkenen ved siden av fiskeretter eller schnitzel.
Den kan også brukes som et knasende lag på brød eller smørbrød. Hvis du liker noe litt mer eksotisk, kan salat også brukes i det asiatiske kjøkken. Den smaker spesielt godt i retter som ferske vietnamesiske sommerruller eller risnudleskall.