Vill hvitløk er en nær slektning av hvitløk og løk. Vi viser deg hvordan og når du kan plante, høste og konservere vill hvitløk.
Vill hvitløk (Allium ursinum) var ikke en typisk hagegrønnsak på lenge. I dag nyter den imidlertid økende popularitet igjen. Hvor navnet på den krydrede tidligblomstren kommer fra er ikke endelig avklart. Noen hevder at vill hvitløk ble spist av bjørn etter lange og golde vintre på grunn av dens sunne ingredienser og tidlige vekst. Andre sier det gir "bjørnekrefter" og har helbredende egenskaper. Vill hvitløk finnes vanligvis i fuktige europeiske alluviale skoger. I denne artikkelen finner du nyttige tips og triks for hvordan du kan dyrke den aromatiske urten i hagen din hjemme.
Å dyrke vill hvitløk: Den rette plasseringen
I naturen foretrekker vill hvitløk halvskygge steder i fuktige alluviale skoger eller langs bekker. Disse plasseringskravene bør også oppfylles i hjemmehagen. I dette tilfellet betyr ikke halvskygge at villhvitløken trives best på nordsiden av en hekk eller et hus hvor det er skygge hele dagen. Et sted som bare får halvdagssolskinn, for eksempel under store, frittstående trær, vil være tilstrekkelig.
Villhvitløken elsker et næringsrikt og humusrikt underlag. I egen hage er det tilstrekkelig å blande inn kompost eller lignende plantesubstrater ved klargjøring av bedet. Du bør sørge for at jorda har en løs struktur. Vill hvitløk foretrekker å vokse på sand-leirholdige steder. For å simulere forholdene til en skogbunn kan rester av blader også blandes inn ved planting av vill hvitløk. En alkalisk til nøytral pH-verdi i jorda er typisk for alluviale skoger. Om nødvendig kan du tilsette kalk i hagen din hjemme for å heve pH-verdien. Du bør også holde området litt fuktig. På spesielt tørre steder er villhvitløken imidlertid glad for en og annen vanningbør ikke mette jorden ved å vanne.
Hvis du ikke har egen hage, kan du dyrke ville hvitløksplanter i potter på balkongen. Også her bør du ta hensyn til et halvskyggefullt sted, som du for eksempel kan sette opp ved å legge villhvitløken ved siden av en kraftigere plante. Betingelsene for plantebedet er veldig like de for å dyrke i din egen hage. Her er imidlertid kun bruk av kompost tilstrekkelig.
Kjøpe ville hvitløksplanter eller så vill hvitløk?Det er to måter å dyrke vill hvitløk i hjemmehagen din. På den ene siden kan frøplanter kjøpes, på den andre siden er villhvitløksfrø kommersielt tilgjengelig. Potteplantene er kommersielt tilgjengelige for 3 til 5 euro per potte, med en potte som vanligvis inneholder flere planter. Frø er mye billigere: du kan kjøpe 100 villhvitløksfrø fra så lite som 0,99 euro (pluss frakt).
Når det gjelder plante- og såteknikk, skiller de to dyrkingsmetodene seg imidlertid bare litt. Begge foretrekker jordforholdene beskrevet ovenfor. Bare sådybden og dyrkingstidspunktet er forskjellig. Hvis du bestemmer deg for å plante dem, bør de vanligvis unge plantene plantes i mars, da det er da selve innhøstingstiden for de lysegrønne og saftige bladene finner sted. For å gjøre dette, bør hele planten inkludert løken fjernes fra potten og plantes i en dybde på 7 til 10 cm. En avstand på 10 cm til neste plante er tilstrekkelig.
Villhvitløken er en kald bakterie. Hvis du bestemmer deg for å så vill hvitløk, må du så frøene om høsten eller stratifisere dem i fryseren på forhånd (aktiver spiring). Hvis du bestemmer deg for å så frøene direkte, bør dette skje om høsten for å sikre frøene nok bakken frost. Plasseringsdybden bør være 3 til 5 cm. Også her er en avstand på 10 cm til neste frø tilstrekkelig.
Forplantning av vill hvitløk
Villhvitløken er en veldig robust villart. Etter noen år skal plantene formere seg ved spredning. Etter at villhvitløken blomstrer i april, begynner den å modnes og bladene til planten tørker opp. I slutten av mai til begynnelsen av juni er frøene modne og faller til bakken. Her forblir de i dvale til de aktiveres av vinterfrosten, slik at de kan spire igjen neste vår.
Forsiktig: Det kan skje at frøene ikke spirer før det andre året etter såing, siden forholdene om vinteren ikke var egnet til å avbryte hvilen.
Alternativt kan du også multiplisere villhvitløken med løken. For å gjøre dette må villhvitløksløkene graves opp og deles. Den delte løken er fullt levedyktig og bør plantes om et annet sted på en dybde på 7 til 10 cm.
Merk: La det være litt plass til villhvitløken når du formerer, siden bestanden uansett blir tettere over tid.
De viktigste trinnene for forplantning i korte trekk:
Forplantning med frø
- Frøene vil modnes i slutten av mai/begynnelsen av juni
- Forplantning med frø (senest på høsten!) eller selvspredning
- Dvale er avbrutt av frost om vinteren
- Spiring neste vår
Propagation by Onions
- Grav opp ville hvitløksløker og del
- grav ned begge halvdelene igjen (7-10 cm plantedybde)
- gi nok plass til naboanlegget
Høst vill hvitløk
Villhvitløken er en aromatisk urt hvis blader tilbyr et bredt spekter av bruksområder. Bladene smaker best når de er unge og saftige. Den beste tiden å høste er midten av mars. Bladene til villhvitløken er fortsatt litt lysegrønne i fargen, er saftige og fulle av næringsstoffer. Jo lenger du venter, jo mer fibrøse og mørkere blir bladene. I april kan bladene allerede ha mistet en stor del av aromaen og utviklet en bitter smak, ettersom villhvitløken er i ferd med å blomstre. Før du høster villhvitløken din for første gang, bør du vente på den første blomstringen for å sikre bestandens videre eksistens gjennom selvsåing. I de påfølgende årene kan opptil halvparten av villhvitløken høstes for å sikre stabil formering og vedlikehold av plantebestanden.
En oversikt over dyrking av vill hvitløk:
- Finn et passende sted
- Oppgrader jord med substrat (eventuelt kalk)
- Løsne jord
- Så vill hvitløk (høst) eller plant vill hvitløk (om våren)
- Hast vill hvitløk (midten av mars)
Bevaring av vill hvitløk
Fordi villhvitløken kun kan høstes i et relativt kort tidsvindudet er viktig å oppbevare det riktig. I det følgende forklarer vi hvordan du kan nyte den smakfulle villhvitløken lenge etter innhøstingen:
- Lagre villhvitløk fersk: Dessverre kan villhvitløk bare lagres fersk i noen få dager. For å gjøre dette, pakk den inn i en fuktig klut eller legg den i en lett fuktig frysepose i kjøleskapet.
- Tørr villhvitløk: Du kan også tørke villhvitløken du har høstet selv, men de karakteristiske aromaene går tapt under tørkeprosessen og det meste av de verdifulle næringsstoffene fordamper også. Vi fraråder derfor denne lagringsmetoden.
- Frys villhvitløk: Hvis du vil bruke innhøstingen lenger, bør du fryse villhvitløken. For å gjøre dette, bør bladene kuttes eller hakkes og legges i en fryser. Villhvitløken kan nå fryses direkte. Du kan også helle vann over villhvitløken og deretter fryse den for å oppnå bedre porsjonering.
- Behandling av villhvitløk: En annen god måte å konservere villhvitløk på er å behandle den direkte. Dette kan gjøres i form av en deilig pesto eller olje.
Samle vill hvitløk: se etter dine egne frøplanter i skogen
I stedet for å kjøpe frøplanter i butikk, kan du selvfølgelig gå ut og samle vill vill hvitløk selv. Det anbefales imidlertid å utvise forsiktighet her da plantene kan være infisert med revebendelorm. Det er derfor lurt å koke villhvitløken før du spiser.
Plukk av vill hvitløk er ikke forbudt, men en nedgang i ville bestander kan observeres. Når du samler villhvitløk, bør du derfor gå samvittighetsfullt frem for ikke å overanstrenge bestandene. Hvis du ønsker å plukke vill hvitløk, er det lurt å finne ut om jordsmonnets tilstand før du begynner å lete. Spesielt store mengder vill hvitløk er å forvente i skog som vokser på kalkholdig stein. Du kan håpe på god fangst, spesielt ved foten av skråninger, da det her samles større mengder kalk ved at vannet renner ned og dermed sikrer høy pH-verdi i jorda, som vill hvitløk elsker.
Vill hvitløk kan lett forveksles med den giftige liljekonvall eller høstkrokus. herdu finner 13 forskjeller mellom vill hvitløk, liljekonvall og høstkrokus for å unngå forvirring.